
Margarets frihet er forfatterens debutroman, utgitt første gang av Bell Bridge Books i 2011. Jessica McCann (f. 1970) er frilansjournalist og skribent, og hun bor med familien sin i Phoenix, Arizona. Det første jeg sanset ved boken, bortsett fra at omslaget ser tiltalende ut, var den gode følelsen av å holde i det: myk og litt tykt, med opphøyet tittel og forfatternavn.
Jessica McCann skriver i etterordet at boken er inspirert av en sann historie, og handler om Margaret som blir kidnappet i 1837 sammen med sine tre barn og solgt som slave. Selv om hun kjempet hardt for å få tilbake friheten måtte hun utholde store tap og motgang. Prøvelsene førte til en av de viktigste, men minst kjente høyesterett-saker på den tiden: Prigg vs. Pennsylvania. Dommen i denne saken endte med uenighet og regnes som de første misnøyens gnister som til slutt førte til borgerkrig. Historiebøkene vil ha det til at historien er viktig av denne grunnen, men McCann mener den er viktig fordi det hele startet med Margaret.
Margaret, ja! Hun presenteres godt ved å bruke en innkjøpsdag i byen til å beskrive både henne og andre karakterer, samt miljøet i Pennsylvania. Hun har alltid vært fri og ikke hatt det så tungt som mange andre. Fem år tidligere reiste hun fra Mill Green og familien Ashmore, hun hadde giftet seg og sammen bygget de seg et hjem i den frie staten. Margaret ble født fri ettersom foreldrene fikk sin frihet etter mange år som slaver, men de fikk dessverre ingen papirer på det. Det er dette som kommer til å bli marerittet hennes, for Mr. Prigg bortfører henne på bakgrunn av at Mrs. Ashmore ønsker eiendommen sin tilbake og uten papirer er hun sjanseløs.
Etterhvert som Margaret beveger seg rundt i byen kommer det naturlig frem bruddstykker av tanker og minner fra fortiden, samt betraktninger til hendelser. Hun er lykkelig, og beskrivelsene blir en stor kontrast til det som skjer videre. Mr. Prigg er brutal ovenfor "de skitne niggerne". Margaret og barna blir lenket fast og fraktet til Mill Green. Herfra blir de solgt til en plantasje langt borte, men Margaret gir ikke opp håpet om å bli fri og se sin mann igjen. Hun sier til barna: "Vi har mistet friheten vår, og det er ikke rettferdig. Men når man mister noe, kan man finne det igjen. Det at man ikke lengre ser noe, betyr ikke at det er borte for alltid".
Margaret lærte å lese på gården hun vokste opp, og det er mange referanser til bøker i historien. For eksempel liker Margaret å lese Nature av Ralph Waldo Emerson og hans forhold til naturen: "Et edlere behov hos menneskene tilfredstilles av naturen, nemlig kjærligheten til det vakre". Dickens nevnes også, han var nemlig for å oppheve slaveriet og kommenterte dette i flere artikler som ble lest i USA.
Jeg trekker paralleller til Toni Morrison's Elskede hvor handlingen er lagt til rett etter borgerkrigen med fokus på slaveriets grusomheter. Boken er dedikert de 60 millioner og mer som ble utsatt for folkemordet, noe som utløste ramaskrik i USA som aldri har forholdt seg til slaveriet som folkemord.
Etterhvert som Margaret beveger seg rundt i byen kommer det naturlig frem bruddstykker av tanker og minner fra fortiden, samt betraktninger til hendelser. Hun er lykkelig, og beskrivelsene blir en stor kontrast til det som skjer videre. Mr. Prigg er brutal ovenfor "de skitne niggerne". Margaret og barna blir lenket fast og fraktet til Mill Green. Herfra blir de solgt til en plantasje langt borte, men Margaret gir ikke opp håpet om å bli fri og se sin mann igjen. Hun sier til barna: "Vi har mistet friheten vår, og det er ikke rettferdig. Men når man mister noe, kan man finne det igjen. Det at man ikke lengre ser noe, betyr ikke at det er borte for alltid".
Det er flere måter å være fri på
Margaret lærte å lese på gården hun vokste opp, og det er mange referanser til bøker i historien. For eksempel liker Margaret å lese Nature av Ralph Waldo Emerson og hans forhold til naturen: "Et edlere behov hos menneskene tilfredstilles av naturen, nemlig kjærligheten til det vakre". Dickens nevnes også, han var nemlig for å oppheve slaveriet og kommenterte dette i flere artikler som ble lest i USA.
Jeg trekker paralleller til Toni Morrison's Elskede hvor handlingen er lagt til rett etter borgerkrigen med fokus på slaveriets grusomheter. Boken er dedikert de 60 millioner og mer som ble utsatt for folkemordet, noe som utløste ramaskrik i USA som aldri har forholdt seg til slaveriet som folkemord.
McCann ønsket å fortelle Margarets historie, som er lik mange andre kvinners historie - generasjoner med hustruer og mødre som kjempet for familien sin og friheten sin i den mørke perioden da det var slaveri i Amerika. Det synes jeg er bra hun gjorde! Hun har også støttet seg på grundige historiske undersøkelser. Boken er lettlest, og historien er troverdig. Gripende og fantastisk, skrev Beathe om boken - det er jeg helt enig i, og jeg kan like gjerne dele linken til slaveriet i USA, slik hun gjorde - det fortjener å bli lest.
Margarets frihet av Jessica McCann
Originaltittel: All different kinds of free
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Vigmostad & Bjørke, 2012
354 sider
Norsk bokmål
Lest i forbindelse med Off the Shelf