Margarets frihet ~ Jessica McCann

Jeg hadde hatt denne boken på leselisten en stund da jeg var så heldig å vinne en give away hos Beathe i fjor høst, og Margarets frihet var en av bøkene. En dag i forrige uke hadde jeg glemt igjen Strindberg og grep etter denne fra bokhyllen, og vips! var jeg langt inne i handlingen!

Margarets frihet er forfatterens debutroman, utgitt første gang av Bell Bridge Books i 2011. Jessica McCann (f. 1970) er frilansjournalist og skribent, og hun bor med familien sin i Phoenix, Arizona. Det første jeg sanset ved boken, bortsett fra at omslaget ser tiltalende ut, var den gode følelsen av å holde i det: myk og litt tykt, med opphøyet tittel og forfatternavn.

Jessica McCann skriver i etterordet at boken er inspirert av en sann historie, og handler om Margaret som blir kidnappet i 1837 sammen med sine tre barn og solgt som slave. Selv om hun kjempet hardt for å få tilbake friheten måtte hun utholde store tap og motgang. Prøvelsene førte til en av de viktigste, men minst kjente høyesterett-saker på den tiden: Prigg vs. Pennsylvania. Dommen i denne saken endte med uenighet og regnes som de første misnøyens gnister som til slutt førte til borgerkrig. Historiebøkene vil ha det til at historien er viktig av denne grunnen, men McCann mener den er viktig fordi det hele startet med Margaret. 

Margaret, ja! Hun presenteres godt ved å bruke en innkjøpsdag i byen til å beskrive både henne og andre karakterer, samt miljøet i Pennsylvania. Hun har alltid vært fri og ikke hatt det så tungt som mange andre. Fem år tidligere reiste hun fra Mill Green og familien Ashmore, hun hadde giftet seg og sammen bygget de seg et hjem i den frie staten. Margaret ble født fri ettersom foreldrene fikk sin frihet etter mange år som slaver, men de fikk dessverre ingen papirer på det. Det er dette som kommer til å bli marerittet hennes, for Mr. Prigg bortfører henne på bakgrunn av at Mrs. Ashmore ønsker eiendommen sin tilbake og uten papirer er hun sjanseløs.

Etterhvert som Margaret beveger seg rundt i byen kommer det naturlig frem bruddstykker av tanker og minner fra fortiden, samt betraktninger til hendelser. Hun er lykkelig, og beskrivelsene blir en stor kontrast til det som skjer videre. Mr. Prigg er brutal ovenfor "de skitne niggerne". Margaret og barna blir lenket fast og fraktet til Mill Green. Herfra blir de solgt til en plantasje langt borte, men Margaret gir ikke opp håpet om å bli fri og se sin mann igjen. Hun sier til barna: "Vi har mistet friheten vår, og det er ikke rettferdig. Men når man mister noe, kan man finne det igjen. Det at man ikke lengre ser noe, betyr ikke at det er borte for alltid".

Det er flere måter å være fri på

Margaret lærte å lese på gården hun vokste opp, og det er mange referanser til bøker i historien. For eksempel liker Margaret å lese Nature av Ralph Waldo Emerson og hans forhold til naturen: "Et edlere behov hos menneskene tilfredstilles av naturen, nemlig kjærligheten til det vakre". Dickens nevnes også, han var nemlig for å oppheve slaveriet og kommenterte dette i flere artikler som ble lest i USA.

Jeg trekker paralleller til Toni Morrison's Elskede hvor handlingen er lagt til rett etter borgerkrigen med fokus på slaveriets grusomheter. Boken er dedikert de 60 millioner og mer som ble utsatt for folkemordet, noe som utløste ramaskrik i USA som aldri har forholdt seg til slaveriet som folkemord. 

McCann ønsket å fortelle Margarets historie, som er lik mange andre kvinners historie - generasjoner med hustruer og mødre som kjempet for familien sin og friheten sin i den mørke perioden da det var slaveri i Amerika. Det synes jeg er bra hun gjorde! Hun har også støttet seg på grundige historiske undersøkelser. Boken er lettlest, og historien er troverdig. Gripende og fantastisk, skrev Beathe om boken - det er jeg helt enig i, og jeg kan like gjerne dele linken til slaveriet i USA, slik hun gjorde - det fortjener å bli lest. 

Margarets frihet av Jessica McCann
Originaltittel: All different kinds of free
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Vigmostad & Bjørke, 2012
354 sider
Norsk bokmål
Lest i forbindelse med Off the Shelf

Elskede ~ Toni Morrison

Elskede av Toni Morrison er hennes femte roman, og den fikk Pulitzerprisen året etter den kom ut. Av de bøker jeg har lest av Morrison må jeg si dette den beste, en sterk og gripende historie!

Originalens tittel: Beloved (1987)
Oversetter: Mona Lange
Utgitt først gang: 1987, Aschenhoug & Co.
Min utgave: 1994, De norske Bokklubbene A/S
Sider: 288
Språk: Norsk (bokmål)
Kilde: Gave
Lest i forbindelse med Lesesirkel 1001 bøker

Handlingen er lagt til tiden under og rett etter den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet med fokus på slaveriets grusomheter. Selv om det er flere stemmer i boken er det særlig historien til Sethe som blir fortalt. Sethe flykter fra farmen Sweet Home for å slutte seg til resten av familien som har reist til den frie staten Ohio. Hun er høygravid, og da hun møter igjen sin svigermor (Baby Suggs) og de andre barna sine er det med sin nyfødte datter (Denver) i armene. Uheldigvis blir tiden i frihet kort og hun blir innhentet av eierne. Dette fører til en desperat handling i sin kjærlighet til barna; hun slår i hel sin yngste datter og prøver å drepe de to guttene for å skåne dem fra et liv som slave i de hvites makt.

Romanen starter med å beskrive spøkelset som har bodd i huset i atten år: "124 var hatsk. Full av giften til en liten unge". Alle er enige i at spøkelset er Sethes døde datter, men som leser skjønner jeg fort at spøkelset ikke egentlig er ondt, bare trist. Skjønt, Denver mener den lille er ensom og avvist. På datterens gravstein står det "Elskede".

Paul D, en medslave fra Sweet Home, ankommer huset 124 og tvinger spøkelset ut: han får høre historien om treet på Sethes rygg og stående bak henne, rører han treet og gjør seg kjent med sorgen hennes, "dens røtter; den tjukke stammen og det fine nettverket av grener". Mens de står slik, og Sethe kjenner på følelsen av å overlate til en som tar i mot, begynner huset å riste, ting å fare gjennom luften og Paul D skriker, veiver og slår rundt seg til ristingen tar slutt. En stund ser det ut til at spøkelset er forsvunnet, men en dag finner de en ung jente sittende foran huset. Hun sier hun heter Elskede.

Det er Denver som er ensom. Ensom og trist. En gang oppdaget hun hva det vil si å leve, men en hendelse gjør at hun flykter fra livet og inn i sine egne hemmeligheter og til et lønnkammer i skogen hvor hun, "skjermet fra sårheten i en såret verden, skapte [...] fantasien sin egen sult og sin egen næring, som hun hungret etter fordi ensomheten slet henne ut". Med Elskedes entré blir hungeren holdt i sjakk.

Etter hendelsen for atten år siden blir 124 og dets beboere isolert fra omgivelsene, ingen ville ha noe med dem å gjøre.Å gå fra en tilhørighet til å bli utstøtt gjør noe med et menneske, det preger dem selv om de ikke vil vedkjenne seg det. Paul D er den eneste i nabolaget som ikke vet hva som skjedde den gangen, og som ikke vet årsaken til at ingen snakker med dem. Da han blir fortalt historien konfronterer han Sethe som bekrefter det han sier. Dette blir for mye for ham og han reiser. Nå forsvinner virkelighetsfølelsen for Sethe, som oppriktig tror at Elskede er hennes døde datter og skyldfølelsen får henne til å oppvarte og skjemme den unge jenten bort. Etterhvert mister Sethe jobben og når det minker på maten slutter hun å spise:

"jo større Elskede ble, desto mindre ble Sethe; jo mer det skinte av øynene til Elskede, desto mer ble de øynene som aldri pleide å se bort, til sprekker av søvnløshet. Sethe gredde ikke håret lenger eller vasket seg i ansiktet. Hun satt i stolen og vætet leppene som et tuktet barn, mens Elskede åt opp livet hennes, tok det, svulmet opp av det, ble høyere av det. Og den eldre kvinnene ga det fra seg uten å mukke". 

Til slutt ber Denver lokalsamfunnet om hjelp, men da de kommer er Elskede sporløst forsvunnet. Slik spøkelser har for vane? Eller var hun jenten som ble holdt fanget av en hvit mann den sommeren?

Denne boken leste jeg i 1994 da min mor fikk den fra Bokklubben, og er en av de bøker som har etterlatt seg et utslettelig inntrykk. Det er en følelse, en tristhetens stemning som henger igjen, men samtidig er det også det poetiske språket og beskrivelsene. Jeg er glad jeg nå har lest denne historien om kampen for å frigjøre seg fra fortiden om igjen.

Inspirasjonen til boken fikk Toni Morrison da hun kom over en historie om en mor, Margaret Garner, som flyktet fra en plantasje i Kentucky og da de ble innhentet av eieren og Margaret drepte sin 2-årige datter for å spare henne for å vokse opp som slave.

Elskede føles til tider som en utfordring, noen ganger lurte jeg på hva som er fortid før fortid og enkelte steder måtte jeg stoppe opp og tenke meg om før jeg kunne lese videre. Men det er noe av det spennende ved Morrisons fortellermåte og skrivestil; det blir en fantastisk og rystende leseropplevelse.

Mot slutten er det hjerteskjærende å lese om de tre kvinnenes syn og tanker, og når det gjelder Sethe og hennes grusomme handling den gangen for mange år siden gir det uante perspektiver til nyheter som for eksempel det jeg leste hin dagen om den tyske kvinnen som er anklaget for å ha drept fem av sine nyfødte barn. Skjønt, da jeg leste årsaken ble jeg betenkt. Hun var nemlig redd for at mannen skulle forlate henne. Han ønsket ikke flere barn. Sethe...vel, du blir bare nødt til å lese det selv. Hjertet mitt blør.

Også gjennom det Paul D forteller om livet sitt fra Sweet Home og årene etterpå får vi innblikk hva en slave måtte tåle. I etterordet skriver Hans H. Skei at romanen reiser spørsmål om hvor grensene for menneskelig fornedrelse går og fremstiller den mangedobbelte undertrykkelse og fornedrelse som en svart kvinne og mor utsettes for.

Vi vet alle at et system hvor mennesker står i eiendomsforhold til andre slik at de betingelsesløst kan utnyttes er forferdelig galt, og at slavene ikke ble sett på mennesker, men snarere dyr, for å lette (og rettferdiggjøre) den umenneskelige behandlingen av dem. Danmark var først ute med å oppheve slavehandelen i 1792, mens det i flere arabiske land ikke ble formelt avskaffet før i 1960-årene.

I lys av hva som dokumenteres av moderne slaveri, det være seg trafficking, barnearbeid, sexslaveri, gjeldsslaveri og tvangsarbeid (som er de mest utbredte formene for slaveri i våre dager) er det virkelig et tankekors at slaveri fortsatt eksisterer fremdeles selv om det er forbudt i alle land hvor det praktiseres. Hva er for eksempel en kvinne i stand til etter å ha blitt voldtatt av to politimenn mens den tredje holder hennes forlovede fast? Poenget mitt er at faktainformasjon om emnet er nødvendig, men kan aldri erstatte skjønnlitterær lesing som dette, om hvordan det føles på kropp og sjel å være en annens eiendom.

På bokens første side står teksten: 60 millioner og mer. Dette lurte jeg litt på, og slo det opp på nettet hvor jeg fant at researchen førte Morrison til Brasil. Her finnes historiske museer hvor slaveriet er dokumentert (med kjettinger, munnstykker (bissel) og torturinstrumenter) og hun undersøkte hvor mange som egentlig var involvert. Ett tall var 200 millioner, ett annet var 60 millioner. Dette utløste et ramaskrik i USA, som aldri har forholdt seg til slaveriet som folkemord.

Anbefales!

Smakebit fra begynnelsen av boken (s. 10) og en fra Sethes tanker om å være fri.

Kilder:
forfatterweb.dk
Store Norske Leksikon

En smakebit på søndag [morrison]

Nå er det bare syv dager til bloggdato for Elskede av Toni Morrison og jeg er ikke kommet halvveis ennå - det er helt usannsynlig å tenke at boken blir ferdiglest i tide. Jeg får bare ta tiden til hjelp og skive om den når den er lest ut. Eller også lage et foreløbig innlegg. Boken er i alle fall svært bra, her er en smakebit:

Sethe hadde hatt åtteogtjue dager - en  hennes hel månes gang - med liv uten slaveri. Fra den rene klare strømmen av spytt den lille jenta siklet ned i ansiktet på henne, til hennes eget seige blod, var det åtteogtjue dager. Dager til å bli hel, hvile og snakke alvor. Dager med selskap: bli kjent med navnene til føri, femti andre negre, hvordan de så på ting, hvilke vaner de hadde; hvor de hadde vært og hva de hadde gjort; kjenne deres gleder og sorg sammen med sin egen, som gjorde det lettere. En lærte henne alfabetet; en annen et sting. Alle lærte henne hvordan det føltes å våkne om morgenen og bestemme selv hva hun ville bruke dagen til. Det var slik hun kom seg igjennom ventingen på Halle. Litt etter litt, i 124 og i Lysningen, sammen med de andre hadde hun gjort krav på seg selv. Å sette seg fri var én ting; å gjøre krav på å eie seg selv som fri, var noe annet.

s. 102 

 

Fremtidige favoritter [elskede]

Mitt eksemplar -
 som jeg fikk av min mor :)

Arrester meg om jeg fusker nå, men Elskede av Toni Morrison er en ny-oppdaget favoritt som jeg skrev om i fjor. Ikke så lenge siden, men boken leste jeg i 1994 og sannelig er jeg glad jeg leser den om igjen nå. Om jeg ikke hadde deltatt i Lesesirkel 1001-bøker hadde jeg sannsynligvis lest en helt annen bok. Strengt tatt er det ingen fremtidig favoritt, ettersom den allerede er en favoritt :)

Fra baksiden (eller egentlig innsiden av omslaget):
Sethe, høygravid og tydelig merket av vonde og dramatiske hendelser, flykter fra slaveriet til friheten. Nå bor hun med datteren Denver i et lite hus i Cincinnati. Hun bærer på tunge minner om de tre andre barna sine - om de to sønnene som forlot henne og om datteren Elskede. Det er en høy pris Sethe har måttet betale for friheten: "Det jeg husker er et bilde som svever rundt der ute, utenfor hodet mitt. Jeg mener, selv om jeg ikke tenker på det, selv om jeg dør, er bildet av det jeg gjordet, eller visste eller så, fremdeles igjen der ute. Akkurat der hvor det hendte," sier Sethe.

Paul D er ikke den eneste som vender tilbake fra fortiden, som finner Sethe etter mange års hvileløs flukt og søken. En dag sitter den døde datteren foran huset. Hun krever den kjærligheten hun aldri fikk. Elskede er et av fortidens "spøkelser", men hun er samtidig en høyst levende kvinne. Fantasi og virkelighet, fortid og nåtid, veves sammen til et fargeritkt bile og en gripende historie.

Elskede er en roman om rasismens historie - og en roman om kjærlighet.

Fremtidige favoritter er en ukentlig spalte hos Bokelskerinnen, 

titt innom henne for andre favoritter :)

En smakebit på søndag [morrison]

Jeg har akkurat startet på Elskede av Toni Morrison som er månedens bok i Lesesirkel 1001 bøker. Denne boken har jeg lest før, det må ha vært i 1994 for eksemplaret jeg har er min mor sitt og når jeg åpner den står det navnet hennes og årstallet hun kjøpte den. Akkurat som jeg selv gjør når jeg kjøper bøker, navn og årstall. Altså 1994, og jeg vet jeg leste den like etter min mor leste den. Så jeg tenkte det ville være lett å lese den for andre gang, men nå er jeg ikke like sikker. Det er noe med språket i bøkene til Morrison, noe som er vanskelig å forklare. Det er så...poetisk, det gløder og alt det såre kommer så godt frem. Nei, jeg kommer til å gå meg vill om jeg forsøker. Jeg er i alle fall glad for at jeg leser denne boken om igjen.

"Hun spøker kraftig til å være så liten," sa Denver."Ikke kraftigere enn jeg elsket henne," svarte Sethe, og der var det igjen. Ru gravsteiners kjølige velkomst; steinen hun valgte å lene seg mot, på tå og med knærne like vidåpne som noen grav. Lyserød som en negl var den, med et  dryss av glitter. Ti minutter, sa han. Gi meg ti minutter, så gjør jeg det gratis.

s. 10