søndag 9. august 2015

MaddAddam ~ Margaret Atwood

MaddAddam er siste boken i en trilogi skrevet av Margaret Atwood. Den første, Oryx og Crake, introduserer Jimmy "Snømann" som tilsynelatende eneste overlevende etter en global katastrofe. Men det viser seg å være flere. I Flommens år blir vi kjent med Toby og Ren, også overbevist om at de er eneste overlevende. Denne siste boken er virkelig oppsummerende, samtidig som handlingen går fremover og vi kan ane en fremtid i en ny verden. I kjent Atwood stil er ikke fortellingen kronologisk, skjønt denne ganger synes jeg det retrospektive er mer glidende. Bakgrunnshistoriene blir beskrevet etterhvert, og de kommer som forventet, men selve historiene er langt fra som forventet. Det er hele tiden ting som er overraskende, men den røde tråden er der og slingrer seg mellom alt som skjer. Det er Atwood! Det er en dystopisk aktualitet! Det er fantastisk! Jeg kunne egentlig ha avsluttet anmeldelsen her og nå, men tenkte jeg skulle skrive litt mer utfyllende om trilogien. Det fortjener den.

Selv om MaddAddam er fiksjon, inneholder romanen ingen form for teknologi og ingen bioskapninger som ikke allerede finnes, er under utvikling, eller ikke er teoretisk sannsynlige.
s. 523 (takk fra forfatteren)

Det har med håp å gjøre, noe som også blir holdt oppe i begge de foregående bøkene. Likevel; det finnes håp. Det finnes kjærlighet, vennskap og samhold - selv om det er uhyggelig, hardt og brutalt. På mange måter er vi oss selv lik uansett hva som skjer. I alle fall viser Atwood på en glimrende måte hvordan en katastrofe kan virker inn på enkeltindivider og individer som gruppe. De menneskelignende skapningene vi ble kjent med i Oryx og Crakecrakerene, er fremdeles tilstedeværende, og utvikler seg i takt med gruppen av mennesker vi følger i boken. Stemningen i boken ligger i at jeg ikke blir skremt eller deprimert over hva som kan skje, men snarere oppløftet for hva vi som mennesker kan utrette. Og da mener jeg ikke stort, men i det små. Å overleve, utføre daglige gjøremål, finne mat, beskyttelse. Løse konflikter, problemer. Likevel, det er alltid en fare liggende på lur. Det er her håpet ligger - kanskje vi kan gjøre det bedre neste gang?

MaddAddam er et nettverk av folk som protesterer, som forsøker å forberede seg til katastrofen. Det er fremdeles snakk om hvor mye er for mye, og hvor langt er over streken. Som i de to foregående bøkene er også interessante spørsmål aktuelle her, se Oryx og Crake og Flommens år. Og menneskene er fremdeles opptatt av sitt eget.

Men hat og ondskapsfullhet er vanedannende. En kan bli ruset av det. Har en først fått smaken på det, blir en skjelven hvis en ikke får mer.
s. 30

MaddAddam handler mye om Toby. Sannsynligvis fordi hun har erfaring og kunnskap, og den som forsøker å holde en kronologi i hverdagen, føre en ny historie videre til de som kommer etter.

Nattsvermere flagret omkring faklene, over dem raslet løvet i kveldsbrisen. Hvor langt hadde de gått egentlig? Toby syntes de hadde gått i flere timer, men tiden blir diffus i måneskinn. De hadde kurs vestover, gjennom Heritage Park - bak dem fjernet lyden av bølgene seg. Selv om det var en sti der, var hun usikker på veien, men crakerne lot til å vite hvor de skulle.
Hun lyttet etter lyder lenger borte mellom trærne - trinn, en kvist som knakk, et grynt,  - holdt seg bakerst i følget med geværet parat. Det lød noen kvekk, et par skrik: noen amfibier, en fugl som rørte seg i natten. Hun var klar over hvordan mørket lukket seg bak henne: hvordan skyggen hennes ruvet og så ble oppslukt av skygger som var enda svartere.
s. 37

Mange doble betydninger underveis, noe av det jeg liker så godt ved Atwood. Toby er en karakter jeg fikk sansen for. Hun er i stand til å tilpasse seg den forandrede verden, og samtidig har hun hele tiden det kjente i tankene. Mye tar hun med seg videre, men synes det er vanskelig å forestille seg en fremtid. Hvordan ser den i så fall ut, og finnes det noen der som vil være interessert i historier hun forteller og skriver ned?

Vi har historien, og så har vi den virkelige historien, og så historien om hvordan det gikk til at historien ble fortalt. Så har vi det som utelates av historien. Som også er en del av historien.
s. 84

Gjennomgående i romanen er historier om tiden før, hvordan det ble som det ble, fortalt som livshistorier. Den røde tråden nøstes opp og settes sammen til en fascinerende fortelling som denne siste boken gir en eminent avslutning på. Anbefales på det varmeste!

Boken skulle jeg ha lest sammen med Hedda, men jeg har vært ufattelig treg med lesing i det siste så hun har nok lest den allerede :)


Har hatt disse to på leselisten lenge, nå fortsetter jeg med Helen Uri.


MaddAddam av Margaret Atwood
Originaltittel: MaddAddam
Oversatt av Inger Gjelsvik
Aschehoug forlag, 2015 - utkommet først i 2013 av O.W. Toad Ltd.
Norsk bokmål524 sider
Innbundet, frieksemplar

16 kommentarer:

  1. tack för smakebiten! hon är skärpt och framsynt, Margaret Atwood

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hun er det - noe som er svært fascinerende :)

      Slett
  2. Gillade inte den bok jag läst av Atwood (Upp till ytan, Surfacing på engelska), men jag har funderingar på att ge den här serien en chans.

    SvarSlett
    Svar
    1. Akkkurat den boken har jeg ikke lest, men jeg er veldig positiv til de jeg har lest så kan absolutt anbefale denne trilogien :)

      Slett
  3. Tack för smakebiten! Jag måste verkligen läsa något av Atwood någon gång :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig! Jeg anbefaler Atwood på det varmeste :)

      Slett
  4. Denne likte jeg også veldig godt, dvs jeg likte hele trilogien veldig godt. Jeg somlet meg ikke til å skrive om den før det gikk lang tid, så det ble bare noen få ord i et samleinnlegg her (hvis du vil lese): http://artemisiasverden.blogspot.gr/2015/07/samlenotat-sypresser-sandslott-syngende.html

    Fin omtale Birthe.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg også likte jo denne veldig godt, og skal lese innlegget ditt :)

      Slett
  5. Godt at du blogger igjen! Det har vært et savn:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for hyggelig kommentar, Ina!! Jeg forsøker i alle fall innimellom :))

      Slett
  6. Tak fordi du gør opmærksom på denne roman - jeg har med stor glæde læst flere andre romaner af Margaret Atwood og glæder mig til denne :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du finner denne boken interessant! Atwood er en fantastisk forfatter :)

      Slett
  7. Jeg har lest en del Atwood-bøker, men ikke denne.
    Surfacing som er nevnt i en av kommentarene var den første jeg leste. Og likte.
    Godt du er bloggtilbake, ser frem til å lese dine grundige omtaler.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!! Takk for fin kommentar :)
      Jeg er nybegynner fremdeles på Atwood føler jeg, men hun har fått en stor plass i mitt hjerte for forfattere. Skal absolutt lese mer av henne :))

      Slett
  8. Tror jeg er den eneste i verden som ikke har lest noe av denne forfatteren ennå så jeg har vel gått glipp av noe:) Godt å se at du blogger igjen:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anbefales på det varmeste, Ina!!

      Håper det går bra med deg :-))

      Slett