Song til mor ~ Margreth Olin

 

Baksideteksten:

Margreth Olins mor har aldri vore som andre mødrer. Kanskje skulle ho ha vore kunstnar sjølv. Ho arbeidde på handelslaget, det var ein kunst, det òg. Ho var fylt av song og kjærleik.

Etter tretti år som filmskapar vert Margreth overmanna av livet og veit ikkje korleis ho skal takle det. Som alltid reiser ho heim for å søkje råd hos foreldra sine. Resultatet er filmen Fedrelandet, men slutten blir ikkje som ho hadde tenkt. Natta etter premiereframsyninga i Oldendalen blir Margreth Olins mor brått sjuk. Ho døyr to døgn seinare.

Song til mor skriv seg fram frå sorga. Dette er ei øm forteljing om livslang kjærleik - til naturen, til kunsten, til mor og far.

For en perle av en bok! Poesi fra første til siste side. Sangen fra breen som hun hører fra hun er liten jente. Som binder henne til faren og moren. Til dalen og naturen rundt. Til breen som har gravd ut Oldendalen.

Er det slik at heime ikkje er knytt til ein stad, men til menneske?

s. 11 

Jeg så Fedrelandet da den kom på kino. Den ga et sterkt inntrykk og berørte meg på flere måter. Det samme gjorde denne boken Olin skrev mens hun holdt på med filmen, som var en hyllest til faren. Med Song til mor har hun skrevet om sin kjærlighet til moren. Men den handler like mye om Margreth selv. Hennes minner, lengsel, kjærlighet til den mektige naturen. Innsikten hun får der hun går etter faren på stier formet av generasjoner. Frykten hun kjenner som løser seg opp og blir til aksept og takknemlighet. Det å oppleve foreldrenes kjærlighet til hverandre, å se det som er mellom dem som hun alltid har beundret. Om å være hverandre sitt menneske.

Kjærleik er eit val. Eit arbeid.

Det er menneska sitt finaste arbeid. Å ha eit bilete av nokon som den andre kan vekse inn i, eit rom å falle og reise seg i, endre seg i. Eit rom å vere liten i, eit rom å vere stor i. Eit rom å sole seg i og verte elska i. Dei fekk det med heimanfrå. 

s. 108

Spørsmålene hun stiller seg, som hvem hun er uten moren, og hvem var moren før henne? De er gjenkjennelige. Og livsvisdommen fra faren som forteller henne at det å tenke over livet sitt, hva som kan gjøres bedre, kan føre til at de rundt har det godt. Meningen med det hele er å være, vi må huske å stoppe opp litt og bare nyte tilværelsen. Jeg grein flere ganger. Fordi Olin setter ord på så mange tanker og følelser, hun gjør det med korte setninger og få ord, og utbroderer ikke i det vide og breie. Akkurat det gjør det så virkningsfullt. Noen ganger føler jeg meg som en inntrenger i alle minnene, følelsene og tankene - i Olins opplevelse av at foreldrene nærmer seg døden. Men likevel, det er så fint å få være med på denne hyllesten. Og hvordan hun aksepterer og klarer å gi slipp.

Song til mor av Margreth Olin
Forlaget Oktober, 2024
Norsk, nynorsk
172 sider
Innbundet, kjøpt

Ragnarok: The End of the Gods ~ A.S. Byatt

 

Byatt er en forfatter jeg liker godt og selv om Ragnarok ikke er den beste jeg har lest av henne, synes jeg det var en god leseopplevelse. Boken leste jeg sammen med Ina, som absolutt ikke likte den. Hennes anmeldelse kan du lese her.

Baksideteksten:

As the bombs rain down in the Second World War, one young girl is evacuated to the English countryside. Struggling to make sense of her new wartime life, she is given a copy of a book of ancient Norse myths and her inner and outer worlds are transformed.

Linguistically stunning and imaginatively abundant, Byatt’s mesmerising tale – inspired by the myth of Ragnarok –is a landmark piece of storytelling from one of the world’s truly great writers.

Boken er del av The Canongate Myth Series, en serie med dristige (så står det på nettsiden) gjenfortellinger av gamle myter fra ulike kulturer. Hittil er det utgitt 18 bøker, men ambisjonen er 100. Ragnorak: The End of the Gods ble publisert i 2011. Jeg visste ingenting om boken på forhånd annet enn at den var en del av myte-serien, noe Ina gjorde meg oppmerksom på, og tenkte den utelukkende handlet om myten, men opplevelsen ble annerledes enn forventet. 

Når jeg sitter ved siden av 2-åringen
og skal skrive tanker om boken :D

Historien starter nemlig med et en liten jente, the thin child, som vokser opp på den engelske landsbygden under annen verdenskrig. Hun lærer tidlig å lese, har en stor porsjon fantasi og oppdager Asgard and the Gods som hun leser i mens krigen pågår. Frykten de andre i familien lever med, at krigens ødeleggelser skal være slutten på verden slik de kjenner den, berører også jenten selv om hun er for liten til å forstå rekkevidden av det. Byatts Ragnarok er historien om de norrøne gudenes fall slik barnet leser den sammenvevd med krigen og verden utenfor. Dette grep meg på en intens måte og gjorde myten mer levende og interessant enn å lese den gamle Edda.

Boken avsluttes med et etterord, Thoughts on Myths, hvor Byatt skriver at hun leste Asgard and the Gods i barndommen og for denne historien fant hun på the thin child. Selv om det ikke er henne som sådan, gir det likevel en ny dimensjon til fortellingen å vite at noe er egen opplevelse.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale boken, og har sett i bokhyllen at jeg har Margaret Atwoods The Penelopiad stående ulest. Den fikk jeg jo lyst til å hente frem nå.

Ragnarok: The End of the Gods av A.S. Byatt

Canongate Books, 2011
Min utgave: 2019
Engelsk
179 sider
Pocket, kjøpt

Uvitenheten ~ Milan Kundera

 

Baksideteksten:

Uvitenheten er historien om to tsjekkiske emigranter, Irena og Josef, som tilfeldig møtes da begge er på vei hjem til Praha etter tyve års utlendighet. Irena gjenkjenner raskt Josef som sitt livs tapte kjærlighet, og de avtaler å treffes noen dager senere.
Josef kan på sin side ikke huske å ha truffet Irena før, men blir umiddelbart betatt av henne. Han identifiserer seg med hennes følelse av å være en fremmed i eget land. Men verken stevnemøtet eller det som skulle være Den store hjemkomsten, blir helt som Irena hadde håpet.

Uvitenheten er en sterk og vakker bok om eksil – ikke bare i form av fremmedgjøring overfor fedrelandet, men også som en mellommenneskelig tilstand. Det er en bok om hva som knytter oss til steder og mennesker, men også om det vi ikke vet, det vi ikke ønsker å vite, og det vi har glemt eller misforstått.

Det er fint å være med i lesesirkelen igjen, og Uvitenheten er først ut i kategorien Bok utgitt mellom 1961 og listens ende. Blogging har det blitt lite av, men bøker er blitt lest og innlegg opprettet. Finnes det bokbloggere igjen i det hele tatt? De fleste har kanskje flyttet til andre plattformer. Men jeg har savnet å skrive om bøkene som leses, så jeg gjør et forsøk.

Uansett, Milan Kundera! Jeg fikk sansen for ham da jeg leste Tilværelsens uutholdelige letthet for mange år siden. Kundera (1929-2023) ble født i daværende Tsjekkoslovakia og emigrerte til Frankrike i 1975, i likhet med karakterene i Uvitenheten. Men boken handler mer om å reise tilbake. Kanskje Kundera drømte om det selv etter at han fikk statsborgerskapet fratatt. Han utforsker og filosoferer over begrepet nostalgi, og finner til slutt ut at det betyr "uvitenhetens smerte", fordi den er flettet sammen med hukommelsen. "Jo sterkere nostalgien er, desto mer tømmes den for minner."  

Han bruker også Odyssevs' hjemreise som sammenligning til Irena og Josef sine tilbakekomster. Irena har vært i Frankrike i 20 år, Josef i Danmark. Sånn sett handler ikke boken om at Irena og Josef møtes igjen etter alle disse årene, men hva det gjør med folk å ha vært borte så lenge. Og hva det gjør med de som ble igjen. Den Store Tilbakekomsten: Når Irena møter venner og familie igjen er de uinteresserte i hennes liv. Som Odyssevs kjenner Irena seg som en fremmed når hun returnerer, det er som om de 20 årene amputeres vekk.  

Jeg fikk ikke helt taket på denne historien, kanskje det er karakterene eller kanskje det er skrivemåten. For et første møte med Milan Kundera, ville jeg nok ha satset på Tilværelsens uutholdelige letthet fra 1984 før denne.

Uvitenheten av Milan Kundera
Originaltittel: L'Ignorance, 2000

Cappelen Damm, 2003

Oversatt av Kjell Olaf Jensen
Norsk, bokmål
149 sider
Pocket, kjøpt

Dukkefabrikken ~ Ronnie Sørlie

Dukkefabrikken er forfatterens debutroman og ble lansert september i fjor. Jeg fikk boken tilsendt og har nå lest den, faktisk i et jafs. Skikkelig spennende, medrivende og tankevekkende! 

Fra forlaget:

På Senja finner den pensjonerte brannmannen Gustav Lien, en bevistløs ung kvinne i havet. Kvinnen viser seg å være fotbundet etter gammel kinesisk tradisjon. Jenta forteller om dukkefabrikken som skaper sine ofre om til dukker, på bestilling av velstående kriminelle.

Jentas eier finner snart ut at dukken hans ikke har druknet og Gustavs familie blir ufrivillig innblandet i et kappløp om å få jenta tilbake til foreldrene før menneskehandlerne finner dem.

Spenningsromanens handling kretser rundt menneskehandel, samt identitetsforvandling og skildrer en global kriminell organisasjon, som kidnapper kvinner og forvandler dem til dukker.

At menneskehandel er et tema som engasjerer Ronnie Sørlie er lett å merke i teksten. Han mener at slaveri og menneskehandel er et større problem i dagens samfunn enn vi kanskje tror. Han har en interesse for historie og for noen år siden begynte han å lese om "moderne slaveri" og sier at FN anser menneskehandel som verdens nest største illegale industri. Han vil ha den opp på den politiske agendaen, da dette i aller høyeste grad er brudd på menneskerettighetene. Dette ble jeg også engasjert i! Selv om det ikke snakkes mye om menneskehandel har det ikke vært til å unngå å få med seg at det skjer, og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det går med de som er fanget inn i slaveriet, enten det er ved prostitusjon, tvangsarbeid, barnearbeid, tvangsekteskap eller tvangsrekruttering av barn som soldater. 

Slaveri er altså ikke noe som hendte for lenge siden. Ifølge FN er det omkring 50 millioner kvinner, menn og barn i verden nå som er offer for morderne slaveri. Lesingen av Dukkefabrikken førte til at jeg nå har lest en del på nettet om temaet, og fant også at det er en internasjonal dag mot slaveri (2. desember). "Dagen markeres for å engasjere verdenssamfunnet til å utrydde moderne former for slaveri, som menneskehandel, seksuell utnyttelse, barnearbeid, tvangsekteskap og tvangsrekruttering av barn til bruk i væpnet konflikt."

Nå ble det mye om temaet og mindre om selve boken, men den kan absolutt anbefales! Historien er som sagt utrolig spennende og den er godt skrevet selv om det innimellom er litt mye formidling. Når karakterene forklarer noe og det går over flere sider er det ingen samtale, men mer foredrag-lignende monolog. Uansett, hele tiden driver historien fremover og spenningen over hvordan det kommer til å gå med den kinesiske jenten er konstant i bakhodet mitt. Slutten var noe brå, jeg kunne godt tenke meg en mer utfyllende avrunding. Persongalleriet likte jeg godt. Fint at det var helt vanlige folk og ikke en privatetterforsker. 

Dukkefabrikken av Ronnie Sørlie
Calidris forlag, 2024
Norsk, bokmål
419 sider
Innbundet, fått av forfatteren

Lest 2025

1. Dukkefabrikken av Ronnie Sørlie
2. Uvitenheten av Milan Kundera
3. Ragnarok: The End of the Gods av A.S. Byatt
4. Min kamp #2 av  Karl Ove Knausgård 
5. Song til mor av Margreth Olin

Leve Posthornet! ~ Vigdis Hjorth

Tilbake til gjentakelser og Søren Kierkegaard, en av Hjorths favorittfilosofer. Epigrafen i starten av boken er et sitat fra Kierkegaards Gjentagelsen. Et Forsøg i den experimenterende Psychologi (1843) hvor hun har hentet tittelen til denne boken. 

Omtale

Fra forlaget:

Ellinor, en kommunikasjonsrågiver i tredveårene, kjenner at det ikke er nok alvor og inderlighet i tilværelsen. At livet hennes er for banalt for fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben fra Postkom som han sto midt oppe i. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Vi følger livet hennes gjennom et halvår fram til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011.

Livets betydning

Leve Posthornet! starter med at Ellinor leser dagboken fra 2000. Det hun har skrevet er fullt av overfladiskhet som gjør henne kvalm - er dette livet hennes? Hun savner sammenheng, bevegelse, alvor og glede. Fortvilelsen øker for Ellinor, hun kjenner på en eksistensiell krise. Hjort klarer å formidle denne fortvilelsen slik at jeg som leser kjenner på den også. Romanen handler mye om kommunikasjon og hvordan vi kommuniserer med verden rundt oss. Det er så bra! Jeg bøyer meg i støvet og blir enda mer nysgjerrig på eksistensialismen. Og kommunikasjon. Ettersom alt er kommunikasjon, hva gjør den med oss? Er det mulig å kommunisere slik at andre faktisk forstår eller oppfatter hva som er meg? Mange spørsmål.

Gjentakelser

Og så er det opplevelsene fra barndommen. Hjort skriver mye om hvordan de former oss som mennesker. Det at de ikke forsvinner, men ligger der under overflaten og kommer opp når vi minst venter det. Eller når vi sover, i nattkinoen. Igjen og igjen. Gjentakelse. Hvordan blir vi fri? 

Nå var Kierkegaard en troende mann som "mente at sannheten kan bli funnet ved å se på hvordan et individ forstår sin egen eksistens. Han mente også at tro var en måte å finne sannhet på, og at den hjalp folk til å forstå seg selv bedre." 

Å leve og å være
Gjentakelser og erindringer. Som ateist kan jeg ikke svelge at en gud skal hjelpe til med å forstå meg selv, men det filosofiske ved vår eksistens som blant andre Simone de Beauvoir har skrevet mye om kjenner jeg at jeg har lyst til å dykke dypere ned i. Litt på siden av en bokanmeldelse, men jeg kan i alle fall anbefale Vigdis Hjorts forfatterskap på det varmeste :)

Leve Posthornet! av Vigdis Hjorth

Cappelen Damm, 2012
Norsk, bokmål
184 sider
Innbundet, kjøpt

The Silent Companions ~ Laura Purcell

 

Ina og jeg har igjen lest en grøsser, The Silent Companions, en gotisk roman skrevet av Lura Purcell. Det overnaturlige i boken er tilstedeværende helt fra starten, men mer og mer creepy utover i historien. Her kan du lese hennes anmeldelse.  

Baksideteksten:

Newly married, newly widowed Elsie is sent to see out her pregnancy at her late husband's crumbling country estate, The Bridge.

With her new servants resentful and the local villagers actively hostile, Elsie only has her husband's awkward cousin for company. Or so she thinks. For inside her new home lies a locked room, and beyond that door lies a two-hundred-year-old diary and a deeply unsettling painted wooden figure - a Silent Companion - that bears a striking resemblance to Elsie herself...

Handlingen i The Silent Companions er satt til viktoriatiden, i året 1866. Elise er i fengsel, anklaget for å ha satt fyr på The Bridge. Omstendighetene rundt dette har gjort henne stum, hun er fullstendig taus etter traumatiske hendelser som vi etter hvert får innblikk i. På grunn av tausheten har hennes versjon ikke kommet frem, hun har også fortrengt sannheten for seg selv, for hvem vil tro henne? Men en ny lege ankommer for å finne ut av hvordan hun kan være den eneste overlevende, og med nye og moderne metoder prøver han å redde henne fra galgen.

Året før hadde hun kommet som enke til The Bridge sammen med mannens litt tafatte kusine, Sarah. Hun var stresset og i dårlig humør, tjenestefolket uflidd og uten dannelse, huset i dårlig forfatning - alt ser mørkt ut. Og det ville bli mørkere. Lyder fikk henne til å åpne en låst og barrikadert dør hvor noen svært livaktige trefigurer står. De blir kalt Silent Companions. Trefigurer er ikke noe å være redd for, eller? Det er bare det at disse flytter på seg. Og det er creepy! Purcell skriver slik at det går kaldt nedover ryggen, hvis det hadde vært en film ville jeg knepet øynene igjen. Hvem vet hva slike kan finne på...

En mystisk familiehistorie fra 1600-tallet brettes ut fra en gammel dagbok og sånn sett er dette tre historier i en, noe som kan være vanskelig å få til, men Purcell klarer det glimrende. The Silent Companions har det meste en bra gotisk roman skal ha: Det overnaturlige, hjemsøkte bygninger, død, galskap, arvelige forbannelser, lyn og torden, og en helt som står alene mot det som skjer. 

Ina har anbefalt The Shape of Darkness, som hun mener er hakket bedre enn The Silent Companions, så den skal jeg få med meg. Uansett er The Silent Companions et bra valg! 

Laura Purcell er en britisk forfatter av blant annet historisk skjønnlitteratur og horrorbøker. Hun bor i Colchester, den eldste registrerte byen i England, med sin mann og et marsvin. Den mørkere siden av kongelig historie er hun fascinert av og har skrevet to historiske romaner om Hannover-dynastiet.

The Silent Companions av Laura Purcell
Raven Books, Bloomsbury, 2018

Engelsk
371 sider
Pocket, kjøpt