Charlotte Löwensköld begynner slik: "En gang i tiden var det en oberstinne i Karlstad som het Beate Ekenstedt". Oberstinnen er en Löwensköld, og om henne er det mye å fortelle, blant annet var hun så fin og trivelig at alle svermet for henne. Døtrene og mannen kom i skyggen, men sønnen trakk hun frem i lyset ved enhver anledning. Som mor har hun høye forventninger til Karl-Artur, fordi hun setter ham høyere enn alle andre levende vesener. Hun ønsker at han skal bli en berømt professor og han drar til Uppsala for å bli student ved universitetet. Brev sender han hjem hver uke, brev som moren har god grunn til å være stolt over. "Akk, akk, aldri får man slik oppvartning som ved fantasiens taffel!"
Det er hundre år siden generalens død og ringens forbannelse er kun et svakt minne, spøkelsene er stort sett tanker og følelser som sniker seg inn og endrer livene til folk. Likevel, oberstinnen er religiøs, som de fleste folk, men Karl-Artur lar seg påvirke av en pietist og bestemmer seg for å bli prest. Slik havner han på Korskyrka prostegård som kapellan hvor han blir han forlovet med Charlotte, en "kvikk og munter og frittalende" ung dame som var en frisk vind gjennom hele huset fra den dagen hun satte foten innenfor døren på prostegården. Hun er også et ledd av Löwensköld-slekten, og den som hjalp Karl-Artur til rette da han fem år tidligere kom dit som nylig prestevigslet uten å ane en døyt om hvordan han skulle skjøtte sitt embede. Så kommer Schagerström, en rik verkseier, og frir til henne. Fordi Karl-Artur ikke har noen utsikter til å kunne gifte seg med Charlotte på sin luselønn har de vært forlovet i hele fem år. Men ikke tro at Charlotte lar seg friste av rikdom og materielle goder! Neida, hun avviser frieriet til verkseieren.
Skjebnen vil at datteren av husholderskeren på Hedeby den gangen generalen spøkte som verst, hun som var ansvarlig for å gi ham hvile, hun er den som ødelegger Charlottes kjærlighet. Eller er det så? Lagerlöf skriver så feiende bra at etterhvert som jeg leser blir hver side snudd heftig og utålmodig. Hun skriver om følelser og hvordan kjærlighet gjør blind, både på godt og vondt. Når alt ser som mørkest ut, snus historien, ikke til en solskinnshistorie, til det var Lagerlöf for intelligent, men til et utfall som i utgangspunktet kun er formet av fornuften. Når alt kommer til alt er det sladder og religiøs tilbedelse, Karl-Artur tviler på Charlotte og låner heller øre til baktalelse og bygdesnakk. Han tror hun trakter etter verdslige fordeler, forlovelsen blir opphevet og han legger alt i Guds hender som sender den rette bruden hans vei, nemlig Anna Svärd.
Charlotte slutter ikke å elske ham av den grunn, men ser etterhvert hans trangsyn og fanatisme. Hun sitter ikke på baken og tørker sine tårer i et lommetørkle - nei, hun vet hun må selv skaffe seg rettferdighet og mot mangler det ikke på. Charlotte viser innsikt og refleksjon, og verkseieren tenker om henne at hun har karakter. Lagerlöf får frem hvordan de ulike personene tenker og hvordan deres handlinger får konsekvenser både for dem selv og andre. Hendelser som tilsynelatende er tilfeldige, men som er del i rekken av det som skjer og blir meningsfulle sammentreff. Lagerlöf viser at som mennesker kan vi selv påvirke våre liv, det er ikke tilfeldig hvilken vei vi velger, og uansett hvordan vi velger får det en eller annen konsekvens. Bevisst eller ubevisst påvirker vi omgivelsene.
Til slutt sier Charlotte ja til tilbudet om giftermål med den rike Schagerström. Hans historie er forresten elegant flettet inn, og jeg får godt innblikk i hvorfor han tenker og handler som han gjør. Romanen handler om kjærlighet, men også om vennskap og hvordan to mennesker utfyller hverandre. For eksempel synes jeg forholdet til prosten og prostinnen er rørende beskrevet. Mest av alt fikk jeg sympati for Charlotte som er så livsglad, stolt og frittalende. Selma Lagerlöf var sterkt engasjert i kampen om kvinners stemmerett, og med Charlotte gir hun stemme til en sterk kvinneskikkelse og dessuten skildrer hun urettferdigheten i kjønnsskillet i samfunnet ved å peke på kvinners livsvilkår. Når August Strindberg trekkes frem som svensk litteraturs store fornyer har Lagerlöf kommet i skyggen, men bøkene hennes har hatt stor betydning for utviklingen av moderne svensk fortellerstil.
Jeg har bare én ting igjen å si: les Selma Lagerlöf!
Selma Lagerlöf fotografert i 1928 |
Trilogien består av:
Charlotte Löwensköld
Anna Svärd
Charlotte Löwensköld av Selma Lagerlöf
Originaltittel: Charlotte Löwensköld i bindet Löwenskölds-trilogien
Oversatt av Per Qvale
De norske Bokklubbene as, 2012 for denne utgaven
Norsk, bokmål
661 sider
Innbundet, kjøpt
Bokhyllelesing
Ser ut som en meget streng og bestemt dame:)
SvarSlettJa, men jeg synes hun har et humoristisk glimt i øynene :)
SlettÅh, Selma Lagerlöf! Jeg er i grunn fryktelig glad i henne, men jeg har kun fått lest Keiseren og Gösta Berling. Litt usikker på hva som skal bli det neste, hadde egentlig tenkt Jerusalem som jeg på svensk i bokhylla, men det blir nok litt heavy. Kanskje jeg skal starte med nr. 1 av denne trilogien i stedet.
SvarSlettFra før hadde jeg kun lest Gösta Berling, som jeg likte godt, og hørt om Keiseren av Portugalia. Nå som jeg har lest det meste av Löwenskölds-trilogien ser jeg virkelig frem til mer av Lagerlöf. Jerusalem kanskje, den kan jeg kanskje være klar for nå :)
SlettHerlig at du er så begeistra for Selma Lagerlöf! Og ja, alle bør virkelig lese henne. Men så var det den fjompen Strindberg, da, som forstyrrer klassikerstatusen til Selma.
SvarSlettJeg må innrømme at jeg har skumma litt i innlegget ditt her, bøkene står nemlig klare i hylla og venter på å bli lest, og jeg var redd for at det skulle dukke opp en og annen avsløring. Jeg får lese innlegget ditt ordentlig når jeg også har lest bøkene.
Ønsker deg ei fin uke, Birthe!
Fjompen...hehe, det var godt sagt!
SlettJa, det var like lurt å skumme for det var muligens en avsløring eller to.
Uken har vært fin, med tur på vinterfjellet og ski på bena etter mange år :)