Det er sagt om å lese Mukakamis bøker at det er som å drømme med øynene åpne, og at Kafka på stranden kanskje er den rareste boken han har skrevet.
Første bok i årets Lesesirkel 1001 bøker, en som var vanskelig å legge ned. Jeg bare måtte lese en side til. Og enda en! Da jeg så litt av Kongens tale på nyttårsaften var den røde tråden "å bli seg selv", og han henviste til Ringenes Herre hvor Aragorn skal reise ut for å kjempe det godes kamp mot det onde, og får oppfordringen om å "bli den du ble født til å være". Kongen sa videre han at han tror den viktigste livsoppgaven vi alle har fått er å bli det beste av oss selv, uansett hvor vanskelig livet kan være.
I et intervju har Murakami fortalt at han gjennom bøkene sine ønsker å fortelle at hver og en må holde fast ved den man er og ikke prøve å være noen annen, og jeg tenker at det er nettopp hva Kafka på stranden handler om. "Vi er alle nødt til å bruke alle de egenskaper og krefter vi har for å holde oss selv fra å miste forstanden", har Murakami sagt. Og som Kongen sa mot slutten av talen: "Det er opp til oss å velge hvilken kraft som skal få styre våre handlinger. Det er opp til hver enkelt å finne sin livsoppgave. Det er opp til hver enkelt av oss å bli den vi ble født til å være".
På 15-årsdagen rømmer Kafka Tamura hjemmefra for å flykte fra en ødipal spådom og for å finne moren og søsteren, som forsvant elleve år tidligere. Etter en rekke hendelser ender han opp i et lite bibliotek i byen Takamatsu, hvor han blir kjent med den intelligente og vennlige Oshima og den reserverte kvinnelige bestyreren, Saeki. Her tilbringer Kafka dagene med å lese frem til politiet kommer for å undersøke en blodig hendelse.
Parallelt fortelles Nakata's historie. Etter en mystisk ulykke som barn har Nakata kunnet snakke med katter, og det er da han leter etter en forsvunnet katt at han får blod på hendene og må legge ut på reise. Gradvis veves trådene i Kafkas og Nakatas liv sammen.
Kafka rømmer hjemmefra fordi han ellers ville ende opp med å bli en han ikke ville være, og det blir en reise på godt og vondt. Murakami har uttalt at den ødipale myten ikke nødvendigvis er det sentrale element i historien, men som myte er den mønster for fortellingen. Slik jeg ser det handler boken mest om det "å bli seg selv", veien mot en egen identitet og det å våge å holde fast ved den man er. Romanen er blitt sett på som en moderne gresk tragedie, og velger man dette perspektivet vil jeg si at den er en odyssé: en reise til sitt indre, en reise til å bli seg selv.
Gjennom hele boken er det mange mystiske og gåtefulle hendelser hvor løsningen slett ikke faller på plass. "Instead several og these riddles combine, and through their interaction the possibility of a solution takes shape. And the form this solution takes will be different for each reader" (Murakami).
Et eksempel er "steinen til veien inn", som jeg relaterte jeg til barns uttrykk; veien kan stenges umiddelbart og kun ved et trylleslag. Vi har sikkert alle opplevd situasjoner hvor et ord eller handling har vært nok til at vi har mistet motet til å hevde oss og heller stengt oss inne i oss selv, der anerkjennelse (som innebærer at man prøver å forstå den andres perspektiv) og det å bli sett ville vært en måte som styrket selvfølelsen. Underveis møter Kafka mennesker som ser ham og som gir ham mot og styrke til å fortsette reisen mot sin egne identitet.
Kafka på stranden er mitt første møte med Murakami, en spennende og fascinerende roman og jeg skal definitivt lese mer av denne forfatteren! Boken har også mange henvisninger til musikk og litteratur. For eksempel fikk jeg lyst til å lese Fortellingen om regn og måne av Ueda Akinari og Historien om Genji av Murasaki Shikibu.
Haruki Murakami (født 1949) er en av Japans mest populære forfattere og bøkene hans er oversatt til mer enn 40 språk. Han har også vunnet flere litterære priser, blant annet Franz Kafka-prisen og den prestisjetunge Frank O’Connor International Short Story Award.
Kafka på stranden av Haruki Murakami
Pax, 2005
575 sider
Kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker
