En smakebit på søndag #22 [morton]

For ikke så lenge siden kjøpte jeg En svunnen tid av Kate Morton og begynte å lese på den uten at jeg har kommet særlig langt, og nå må jeg la den ligge til fordel for Buddenbrooks som jeg skal forsøke å komme gjennom til den 24. juni. Det blir 26 siden hver dag, så i teorien skal det være en kurant sak. Hvis ikke det var for alt det andre som skal gjøres i en hektisk hverdag.

En svunnen tid har grepet meg etter de sidene jeg har lest, den minner faktisk litt om Den trettende fortellingen og handler om Edie som overraskes av morens voldsomme reaksjon på et brev som kommer i posten. Brevet ble postet for femti år siden, men kom bort og ble sendt da det ble funnet. Beveget av morens reaksjon begynner Edie å nøste trådene bakover i tid og trådene samler seg i slottet Milderhurst og hos de tre gamle søstrene som bor der. Edie forstår at moren har en fortid som hun har holdt skjult, en fortid hvor hun ble evakuert fra London under andre verdenskrig og bodde atten måneder i slottet hos søstrene Blythe. Søstrenes far skrev boken Den sanne fortellingen om Muddermannen, en bok som har vært viktig i Edies egen barndom og hun skal komme til å forstå at det ikke er tilfeldig. Edie reiser til slottet Milderhurst og møter de tre søstrene som fremdeles bor der. Hun begynner å lete etter historien som skjuler seg i slottets vegger; hemmeligheter ingen snakker om lengre.

"Personene på slottet var blitt levende for meg den ettermiddagen. De var kommet under huden min mens jeg leste, og nå følte jeg at jeg hadde kjent dem bestandig. At selv om jeg hadde snublet over landsbyen Milderhurst ved en tilfeldighet, var det riktig at jeg var der. Jeg hadde den samme følelsen da jeg leste Stormfulle høyder og Jane Eyre og Bleak Huse. Det var som om jeg kjente historien allerede, og at den bekreftet noe jeg alltid hadde hatt en fornemmelse av: at den hadde ligget foran meg hele tiden og ventet på at jeg skulle finne den.

s. 56