Dødevaskeren ~ Sara Omar

Dødevaskeren er en urovekkende beretning om kvinners stilling i islam, og fikk meg til å tenke på To søstre av Åsne Seierstad som omhandler en sann historie om to søstre som reiser til Syria for å gjøre en forskjell ved å gifte seg med fremmedkrigere og gjøre sitt for å leve slik de mente var et sannere og renere muslimsk liv. Denne handler i hovedsak om radikalisering, og er et bidrag til større forståelse og bredere innblikk. Om Dødevaskeren er en historie fra virkeligheten vil ikke Omar si direkte, men det hun sier forstås dit hen at deler er selvopplevd, og at romanen er inspirert av virkeligheten. Men denne virkeligheten tilhører ikke bare Omar.

Romanen har en brutal åpning, hvor en liten jente blir slått av sin far og får tungen skåret av, fordi hun har falt på sykkel og begynt å blø. Det handler om ære, og denne episoden forfølger Frmesk gjennom livet. Hun ble født i Zamwa (nå Suleimania) i Kurdistan-regionen i Nord-Irak, 1986. I nåtid (2016) ligger hun på sykehus i Danmark, og gjennom sin kontakt med den unge legestudenten, Darya, får vi vite om Frmesk sitt ståsted i forhold til islam som er farget av hva hun har opplevd gjennom livet og da spesielt i barndommen. Dette presenteres i tilbakeblikk gjennom nåtidshistorien og gir meg som leser innblikk i et barns tilværelse av kjærlighet og omsorg, men også om trusler og mørke hemmeligheter som lurer. For det handler ikke bare om Frmesk, men om kvinner generelt.

Som nyfødt er Frmesk uønsket av faren fordi han vil ha en sønn, og farmoren insisterer på at hun må omskjæres. Moren frykter at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet, og enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Hun velger å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.

Islam trenger en reform

Boken er ikke en kritikk av religionen islam; Omar sier hun er muslim, men at religionen trenger en reform. Det minner meg på noe jeg leste for en tid tilbake, og som jeg ikke finner tilbake til, men hovedtanken var at kristendommen har sin reform - islam trenger en også. Der noen mener at islam må reformeres for å gi kvinner samme status som menn, mener andre at det slett ikke er løsningen. Så hva skal vi tro på? Vi kan lese bøker som Dødevaskeren, og vi kan kreve at menneskerettighetene skal gjelde alle. Når noen kan mene at det er bedre å myrde eller begå seksuelle overgrep mot barn enn å glemme en bønn, så er det sannelig på sin plass å forlange en reform også innen denne religionen.

Det er så enkelt sagt; når en jente eller en kvinne ikke har noen rettsikkerhet, må det gjøres noe! Og dette er ikke kritikk av selve religionen, for boken har ikke noe med fremmedhat å gjøre. "Min bok og mine budskap er et forsvar for menneskerettigheter. Et forsvar for kvinners og barns rettigheter og rett til å være frie i denne verden".

Viktig bok

Dette er en ekstremt viktig bok som jeg er glad for å ha lest, selv om det gjorde vondt langt inn i hjerterøttene! Det er ikke bare i Kurdistan for tretti år siden, men det skjer nå i dag. Det Darya opplever og forteller til Frmesk, viser at æresbegrepet fremdeles er fullt operativt. Jeg blir nødt til å henvise til middelalderens Norge med Sigrid Undset sin trilogi om Olav Audunssøn, hvor æresbegrepet lå sterkt på hvordan kvinner oppførte seg. Omar selv mener reformasjonen av islam allerede er igang fordi vi kan se at muslimske kvinner lever annerledes enn Koranen foreskriver. "De har sex utenfor ekteskapet, forelsker seg i ikke-muslimer, danser, utdanner seg og blir til store tenkere. De må bare tørre å sette ord på dette, for det er nettopp et reformert liv de lever."

Jeg anbefaler denne boken på det varmeste, skynd deg og les!

Min "lille" Pelle - alltid klar for å være med å lese!

Sara Omar (f. 1986) er dansk-kurdisk. Hun har bodd i Danmark siden 2001. Hun er født og oppvokst i Kurdistan, men måtte flykte derfra på slutten av nittitallet på grunn av krig. Omar studerer statsvitenskap og er aktiv i flere av Danmarks kvinneorganisasjoner- og foreninger. Hun har tidligere bidratt med dikt i antologiutgivelser. Dødevaskeren er hennes romandebut (fra forlaget).

Andre som har lest og skrevet er Beathe og Rose-Marie.

Dødevaskeren av Sara Omar
Først utgitt i Danmark, 2017
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2018
Norsk, bokmål
333 sider
Innbundet, leseeksemplar

To søstre ~ Åsne Seierstad

Mens krigen i Syria pågår har jeg lest om to unge jenters vei til det de anser som et bedre liv. To søstre som valgte å reise til Syria for å leve slik de mente var et sannere og renere muslimsk liv. Den omtalte krigen startet med demonstrasjoner mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011, og Seierstad gir en grundig fremstilling av utviklingen av konflikten. Boken handler således om familien til de to jentene, om farens kamp for å få dem hjem, og stiller spørsmålet: hva fikk søstrene til å reise fra et land med høy levestandard og demokrati for å kjempe for jihad, hellig krig, et sted med motsatt fortegn?

Det er nå tre år siden søstrene på 16 og 19 år reiste. De er gift med fremmedkrigere, har fått barn og bor sannsynligvis i den IS-kontrollerte byen Raqqa. Av og til ringer de hjem. For tre år siden ble foreldrene bekymret da døtrene ikke kom hjem slik de pleide, og ble forferdet da de fikk meldingen om valget de tok.

Seierstad kaller boken litterær journalistikk, men enkelte mener denne formen for journalistikk har et tvetydig aspekt ved at virkelighetskontrakten mellom journalist og leser blir uklar. For meg går det greit så lenge tanker og følelser er basert på dybdeintervjuer, og som leser er det opplagt at en person ikke kan vite nøyaktig hva som foregår inni en annen persons hode. Søstrene selv har ikke bidratt til boken, men i etterordet har Seierstad skrevet om hvordan boken ble til, og påpeker at det er intervjuer med familien, venner, bekjente og lærere som har vært det viktigste kildegrunnlaget. Hun har så forsøkt å finne en rød tråd i det som inspirerte søstrene til å reise til Syria, og hun mener selv at boken er relevant for spørsmålet om hvorfor de reiste. Det synes jeg hun har klart på en god måte, og jeg kan sterkt anbefale å lese boken for å utvide kunnskapen om temaet radikalisering, og ikke minst for å få et innblikk i en nokså ukjent verden. Selv om hovedtrekkene er kjente, både i denne historien og når det gjelder hellig krig, vil jeg si boken er et særlig nyttig bidrag til forståelse. Foreldrene til de to søstrene er ikke alene, og familier med barn som har reist til Syria har startet et internasjonalt nettverk som heter Mothers for Life.

Når det gjelder radikalisering er det en "prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål." Dette kan skje innenfor alle typer totalitære livssyn og politiske ideologier, og feltet er svært komplekst. Blant annet deltar mange i voldsekstremistiske grupper ut fra sosiale grunner og behov, og ikke på grunn av ideologisk overbevisning. Altså finnes det både personer som aktivt oppsøker ekstreme grupper, og personer som blir manipulert inn.

Det snakkes om radikalisering og hvor forferdelig dette er, men ellers lite om mekanismene bak. For eksempel blir fag som historie og religion nedprioritert i skolen, noe som er urovekkende med tanke på hvilket stort fokus det er på inkludering i samfunnet. For å inkludere og å bli inkludert er det nødvendig med kunnskap, og for å kunne hjelpe er det nødvendig å forstå de psykologiske mekanismene bak radikasliseringsprosesser, men forhåpentligvis også for å unngå at slike prosesser trer i kraft. Slik jeg ser det bidrar To søstre til en større forståelse og bredere innblikk.

Omslaget gir assosiasjoner til nikab og teksten er del av den islamske trosbekjennelsen: Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammad er Hans Profet. Trosbekjennelsen står skrevet på mange muslimske lands flagg, og IS bruker det på sitt. I skrivende stund pågår en skjør våpenhvile:

For de minste er det den lille verden som betyr noe. De første leveårene kan bli gode i et hus i kalifatet om de får omsorg, nærhet og oppmerksomhet. Barn kan føle seg trygge selv under ekstreme forhold dersom rutiner blir opprettholdt; dersom de voksne ikke blir satt ut av spill.

Samtidig er barnehjernen sårbar. Dramatiske hendelser og frykt vil lagres i hjernen som fragmenterte bilder, skremmende biter, som kommer tilbake som mareritt og traumer. Erfaringene påvirker den delen av hjernen der tanker og trossystemer formes, der den menneskelige forstand skal bygges.

s. 471

To søstre av Åsne Seierstad
Kagge Forlag A/S, 2016
Norsk, bokmål
491 sider
Innbundet, kjøpt