Årsaken til at dette kom i stand er Karens innlegg om "mannlige lesere og kvinnene de ikke leser" som er basert på en liste over "21 Books Written by and About Women That Every Man Should Read". Denne listen er et motsvar på GQ's (opprinnelig Gentlemen's Quarterly) liste "The New Canon: The 21 Books from the 21st Century Every Man Should Read” som inneholder kun tre bøker skrevet av kvinner.
Karen skriver at det er "en kjent sak at kvinner leser kvinner OG menn, mens menn leser mest menn. Hva har det å si for forståelsen av hverandres kjønn, og innsikten i andre mennesker? For empati og sympati?" og hevder at kvinner forstår menn bedre enn menn forstår kvinner. Derfor denne litterære kanonen som menn kan ta i bruk for bedre å forstå det andre kjønn.
Her er min liste:
1. Jane Eyre av Charlotte Brontë
Jane Eyre er ikke bare en kjærlighetshistorie, men også første steg i retning av realismen og viktoriatidens litteratur. Romanen tar opp sosiale forhold i datidens samfunn, og ble møtt med hard kritikk da den kom ut. Det ble hevdet at Janes stolthet og mangel på ydmykhet var eksempel på de største kvinnelige synder.
2. Persepolis av Marjane Satrapi
Persepolis handler om Marjane Satrapis oppvekst i tiden etter den iranske revolusjonen som forandret Iran fra et autokratisk og vestlig orientert monarki til en islamsk teokratisk republikk. Det er både en politisk og en personlig historie.
3. Alias Grace av Margaret Atwood
Grace blir dømt til livsvarig fengsel for det brutale drapet på sin arbeidsgiver og hans hustru, og gitt psykologisk behandling på grunn av forbrytelsen og sin avvikende seksualitet som setter henne i kategorien "dårlig jente". Hun blir underlagt patriarkatet og de mannlige legene , og de påtvungne forventningene til kvinnerollen, men hun er ikke et passivt offer: hun bruker det hun kan for å forsvare seg.
Bra liste,. Har hevet meg på på jeg også.:)
SvarSlettTakk, Anita! Kjempebra at du også ble med på dette - listen din liker jeg godt :)
SlettFor et grundig og superbra innlegg dette var! :) Og takk for at du tok med opprinnelsen til "motsvarslista" jeg refererte på bloggen min, det burde jo jeg også gjort.. Jaja, det er godt jeg kan få bistand fra smarte, gode hjelpere som deg:)
SvarSlettTakk for det, Karen! Hehe, man kan ikke få med seg alt :)
SlettHer er mitt bidrag til listen: http://bokvrimmel.wordpress.com/2013/04/21/mannen-som-leste-seg-naermere-sin-kvinne/
SvarSlettSupert at du ble med, Frøken B! Innlegget ditt skal jeg lest i morgen - etter en god natts søvn for å klarne tankene :)
SlettJeg legger til, fra min egen liste, denne:
SvarSlettJeg elsket Tiberius (1959) [nytt opplag: Aschehoug, 2008] av Elisabeth Dored.
Elisabeth Dored (1908-1972) ble født og vokste opp ved Idd utenfor Halden; det var også der hun bodde de siste 23 årene av sitt liv. I årene 1926-1935 utdannet hun seg til kunstmaler og journalist og studerte i Oslo og Paris. Hun giftet seg i 1935 med journalisten og fotografen John Dored (1881-1954), og var med ham på mange reiser. Hennes tre historiske romaner utgjør en sammenhengende trilogi som spenner over ca. 60 år: 20 f.Kr. - 40 e.Kr. Dored har valgt romanens form, men hennes ambisjon er nok å formidle sin historiske tolkning av hovedpersonene. Bøkene er preget av imponerende kunnskaper om romertiden, en sterk psyko-logisk innlevelsesevne, og en sikker penn. Bøkene har blitt oversatt til engelsk, tysk, polsk, nederlandsk, finsk, dansk og svensk.
Bokens jeg-person er den historiske Julia den eldre (39 f.Kr.-14 e.Kr.). Hun var eneste biologiske barn av keiser Augustus, og hennes tredje ekteskap var med Tiberius (før han ble keiser). Augustus skilte seg fra Julias mor samme måned som Julia ble født, for å gifte seg med Livia Drusilla (58 f.Kr.-29 e.Kr) som allerede hadde sønnen Tiberius. Livia kom således til å bli både stemor og svigermor for Julia. Livia kom også til å bli verdens mektigste kvinne som Romas keiserinne i 54 år: Først som keiser Augustus’ hustru i 40 år, og så de siste 14 årene av sitt liv som mor til keiser Tiberius. I år 14 e.Kr. døde Augustus og Julia den eldre, og Tiberius ble bekreftet av senatet som Romerrikets nye keiser. I Doreds etterord til boken går det frem at hun ønsket å degradere Augustus fra den storheten som konvensjonell historie tillegger ham, og samtidig oppgradere Tiberius og Julia den eldre.
Ett av bokens hovedtemaer (for Julia) er hvordan hun ble giftet bort tre ganger mot sin vilje, bare fordi dette gagnet Augustus’ egen posisjon. Et annet hovedtema er hvordan Livia ikke nøyde seg med å være verdens mektigste kvinne, men også sto bak en serie barnedrap slik at det ble hennes gener og ætt som ble ført videre i keiserembetet, ikke genene og ætten til Augustus! Gjennom Doreds bok får vi se dette høydepunktet i Romerriket fra et interessant kvinneperspektiv.