To Kill A Mockingbird ~ Harper Lee

Nelle Harper Lee utga kun én bok, To Kill A Mockingbird, og for denne romanen ble hun tildelt Pulitzerprisen i 1961, året etter utgivelsen. Bokens hovedtema er rasisme i sørstatene på 1930-tallet og kom ut i en tid da kampen for like rettigheter for svarte og hvite snart skulle møte sitt høydepunkt. Den ble en bestselger over natten og er siden blitt en tidløs klassiker som er solgt i over 30 millioner eksemplarer.

I Have a Dream

Handlingen er lagt til en liten sørstatsby på 1930-tallet kalt Maycomb. Det er Scout Finch (hennes egentlige navn er Jean Louise) som forteller og hun er syv år når historien starter. Scout bor sammen med faren, Atticus som er en kjent advokat, og broren Jem som er fire år eldre. Moren døde da Scout var to år og hun husker henne ikke så godt som broren. Innbyggerne i byen er hardt rammet av Den store depresjonen, men familien Finch klarer seg greit. I nabohuset bor familien Radley som har barrikadert seg inne i huset etter en tragisk hendelse. Dette huset er skremmende og de frykter Boo Radley som aldri går ut av huset. En dag blir søskenparet kjent med Dill, en gutt som er på besøk hos tanten. Han vil absolutt at de skal forsøke å få Boo til å komme ut. Det gjør han til slutt, men ikke slik de hadde forventet. Sommeren er uansett fylt med bekymringsløse uteaktiviteter.

Etter sommeren skal Scout begynne i første klasse på skolen. Her synes jeg det var interessant å lese om datidens barnesyn nå som jeg holder på med dette i pedagogikken. Læreren har en måte å undervise på som på den tiden var å anse som en helt ny metode, for eksempel mener hun at det er skadelig for læringen at barn har kunnskap om bokstaver før de begynner på skolen. Men faren har et ganske annerledes syn på tingene og gir barna et råd om å forsøke å sette seg inn i andre menneskers perspektiv før de dømmer dem:

s. 39

Oppvokst uten mor og med en far som er mye borte pga jobben tilbringer Scout mye tid sammen med broren, og Dill når han er der om somrene. Scout synes ikke faren er som skolekameratenes fedre, han er eldre enn dem og gjør ikke ting som de andre fedrene sysler med. Når han ikke er på kontoret sitter han og leser. Og han vil ikke lære dem å skyte med luftgeværene de fikk til jul. Men de finner snart ut at de kan være stolt av ham. En dag sier han: 

"I'd rather you shot at tin cans in the back yard, but I know you'll go after birds. Shoot all the bluejays your want, if you can hit'em, but remember it's a sin to kill a mockingbird."

s. 119

Dette er direkte forbundet med bokens tittel og sangfuglene er en metafor for uskyldige mennesker som blir skadet pga ondskap og andre menneskers uvitenhet eller fordommer for "mockingbirds don't do one thing but make music for us to enjoy". Samtidig har faren sagt ja til å forsvare Tom Robinson, en svart mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit jente, noe som fører til at barna blir plaget på skolen og andre steder pga hans beslutning. Han forsøker å forklare dem hvorfor, at saken "is something that goes to the essence of a man's conscience, [...] I could't go to church and worship God if I didn't try to help that man." Det er ikke så lett å forstå, men de skjønner etterhvert ett og annet. 

Og det er dette som er essensen i historien. Atticus var forut for sin tid i det han ser sine barn som individer og han viser dem hvordan de kan holde hodet høyt og ikke la seg hisse opp over noe folk sier til dem, men med empati sette seg inn i hvordan andre mennesker har det. De lærer at alt ikke er som det tilsynelatende ser ut til og at alle har sine kamper å kjempe, selv om det ikke alltid er synlig eller opplagt for andre. Denne rettsaken er Atticus sin kamp og det handler om å stå for det en mener er rett uansett hva som skjer. 

Rettssaken fører med seg mange samtaler om rett og galt, om urettferdigheten i at en hvit manns ord går over en svart manns uansett, og til tross for usikre bevis blir Tom Robinson dømt til døden. 

På skolen snakker læreren om Hitler og forskjellen mellom demokrati og diktatur, om at man ikke tror på forfølgelse av noen i et demokrati som USA og at forfølgelse av andre mennesker kommer av fordommer. Scout sammenligner dette med rettssaken i Maycomb og stiller spørsmålet "how can you hate Hitler so bad an' then turn around and be ugly about folks right at home..?". Der hun tidligere tydelig viste et barns tankegang i saker som var vanskelige å forstå har hun nå helt klart utviklet seg.

Mot slutten blir Scout og Jem angrepet av en mann med kniv på vei hjem fra en Halloween feiring. I mørket ser de ikke hva som skjer og blir svært overrasket over at det er Boo Radley som redder dem. Senere viser det seg at overfallsmannen er faren til den påstått voldtatte jenten og at han er død - han "falt på sin egen kniv". Boo blir et symbol på en sangfugl og Scout viser at hun har skjønt noe viktig på veien inn til voksenlivets til tider vanskelige verden og at det har skjedd en utvikling med henne. Hun viser modenhet når hun er enig i at en rettsforfølgelse av Boo Radley vil være "sort of like shootin' a mockingbird."

To Kill A Mockingbird er en oppvekstroman og det er i det hele tatt mye å forholde seg til for barna. Det å skulle møte voksenlivet kan ofte være brutalt, men jeg synes faren gir barna en fin overgang selv om det er en del konflikter og voldsomme hendelser. Som leser opplevde jeg at Scout erfarer noe viktig, nemlig troen på godhet og rettferdighet. Jeg hadde nettopp lukket Jazz da jeg begynte på denne boken og selv om tema er det samme er det en helt annen leseopplevelse. Da tenker jeg ikke på selve historien, men måten den formidles på. Jeg fikk ikke noen nærhet til personene som stort sett skildres utenfra og lesingen gikk tregt fordi jeg rett og slett synes boken var litt kjedelig. Historien er fin og viktig, men det er noe med skrivemåten som gjorde at den ikke fenget helt. Likevel, jeg likte mye av innholdet som er et viktig bidrag til amerikansk historie og jeg likte avslutningen hvor faren leser høyt for henne før hun sovner, for selv om hun har gjennomgått en modning i løpet av romanen er hun fremdeles et barn som ikke er fylt ni år ennå: 

"An' they chased 'n' never could catch him 'cause they didn't know what he looked like, an' Atticus, when they finally saw him, why he hadn't done any of those things...Atticus, he was real nice..."

His hands were under my chin, pulling up the cover, tucking it around me. "Most people are, Scout, when you finally see them."

He turned out the light and went into Jem's room. He would be there all night, and he would be there when Jem waked up in the morning."

Boken leste jeg ferdig ute i solen på søndag :)

To Kill A Mockingbird av Harper Lee
Grand Central Publishing, 1982
Engelsk
376 sider
Pocket, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker