En smakebit på søndag: Orlando

Denne uken begynte jeg å lese Orlando av Virginia Woolf, en ganske annerledes bok i forhold til Til Fyret for eksempel. Mer humoristisk, men samtidig dypt seriøs. Jeg skal lese den i sammenheng med 

Indiskresjoner og andre essay, for jeg håper at den kan gi meg en bedre forståelse av budskapet i boken. Men heldigvis har oversetteren et forord med hvor hun forklarer en god del, og på bakgrunn av det synes jeg boken er svært bra så langt. For hva slags bok er egentlig Orlando? På tittelbladet står det at det er en biografi, og det er til og med bilder av Orlando. På et tidspunkt treffer biografen på et problem:

Biografen står nå ovenfor et problem som det muligens er bedre å erkjenne enn å tilsløre. Så langt i nedtegnelsen av Orlandos livshistorie har skriftlige kilder, så vel private som historiske, gjort det mulig å innfri det viktigste kravet som stilles til en biograf, nemlig å traske i sannhetens uutslettelige fotefar, uten å skjele til høyre eller venstre; uten å la seg lokke på avveier av blomster; uten å akte på skygge; stadig og planmessig videre, til vi ramler bums ned i graven og skriver finis på gravsteinen over vårt hode. Men vi kommer nå til en episode som ligger rett i vår vei, slik at det ikke nytter å overse den. Likevel er den mørk, mystisk og udokumentert, og lar seg dermed ikke forklare. Bindsterke fortolkninger kunne avfattes, hele religioner kunne grunnlegges på dens betydning. Vår enkle plikt er å konstatere fakta så langt de er kjent, og overlate til leseren å få ut av dem hva han kan.

s. 44

Denne forsiden er fra 1928, hentet fra wikipedia.

Vinteroppdatering og vårlesing

Våren lar vente på seg og istedet er det snøstorm og iskalde morgener. Altså er det fremdeles lunt og godt å sitte inne med ild på peisen og lese. Ingen grunn til å trekke utendørs ennå. Og lesing er det hele tiden, om enn sakte innimellom. Etter at jeg leste Simone de Beauvoir: En intellektuell kvinne blir til, som var ytterst interessant, begynte jeg å lese om en annen fascinerende kvinne, nemlig Frida Kahlo. Flere spennende kvinner lever både innenfor og utenfor bokomslagene jeg leser, som The Tenant of Wildfell Hall av Anne Brontë. Den har vært i pausemodus, men jeg har begynt å lese i den igjen. Det er virkelig fengslende lesing! Så har jeg tenkt å fortsette med Edvard Hoems slektshistorie, og ta opp tråden etter andre boken Bror din på prærien. Videre kom nettopp Orlando av Virginia Woolf i postkassen, den skal leses i Labbens lesesirkel og jeg kommer til å starte på den sporenstreks. Tilsynelatende (rett som det er dukker det opp bøker, eller noen trenger seg frem på listen) til slutt skal jeg sammen med Ina lese Good Morning, Midnight, en bok jeg er virkelig spent på.

Til bokhyllen siden sist oppdatering:

Det er bare å innrømme; innkommende bøker hauger seg raskere enn jeg makter å si lest, men så har jeg i alle fall ingen problemer med å finne nytt og/eller passende lesestoff!

Skjønnlitteratur

• The Life of Charlotte Brontë av Elizabeth Gaskell
• Wives and Daughters av Elizabeth Gaskell
• Ministeriet for den høyeste lykke av Arundhati Roy
• Bel Canto av Ann Patchett
• Single White Female av John Lutz
• Sing, Unburied, Sing av Jesmyn Ward
• Kvinner i kamp 150 år med frihet, likhet, søsterskap av Marta Breen og Jenny Jordahl
• Good Morning, Midnight av Lily Brooks-Dalton
• Orlando av Virginia Woolf

Sakprosa

• Lekelyst av Trude Anette Brendeland

God påske :)

Melk og honning ~ Rupi Kaur

Melk og honning er første boken til Rupi Kaur. Bortsett fra å være forfatter og poet, er hun også performance-kunstner, designer og illustratør. Hun ble født i 1992 og er bosatt i Canada. På GoodReads ser jeg at mange mener dette ikke er poesi i det hele tatt, men kun tilfeldige setninger skilt med enter-tasten. For eksempel:

Hvis jeg skriver

anmeldelsen som dette

er det da poesi 

Forlaget strør om seg med superlativer, som "sensasjonell poesidebut" og omtaler forfatteren som "sjerneskudd". Videre at Melk og honning har fått unge kvinner over hele verden til å lese poesi, og at Kaur "treffer leserne rett i hjertet med sine enkle poetiske tekster basert på egne erfaringer." Kanhende det er nettopp her skoen trykker, eller rettere sagt sparker. For det er enkelt, og hun er ung selv. Instagram-kontoen hennes har visstnok over en million følgere, så det er klart hun har noe som folk liker. Hun setter ord på sine kvinnelige erfaringer på en lettfattelig måte, og selv om man innimellom kan undres over hvor hun vil hen - vel, gjør det noe? Jeg likte i alle fall denne boken, men er det poesi? For eksempel:

vær sterk gjennom det vonde
la blomster vokse fra det
du har hjulpet meg
å la blomstene spire så
blomstre vakkert
farlig
høylytt
blomstre varsomt
akkurat slik du må
barne du blomstrer

- til leseren

Nesten som et visdomsord. Poenget mitt er at det er ikke underlig at boken har fått en stor hærskare av fans - den er enkel, lettfattelig og skrevet av en ung kvinne. Og hvor bra er ikke det! Se bare her:

jeg vil ikke ha deg
for at du skal fylle tomrommene i meg
jeg vil være fylt på egenhånd
jeg vil være så hel
at jeg kunne ha lyst opp en hel by
og så
vil jeg ha deg
for oss to sammen
kunne satt fyr på den

Det hun skriver om, sine kvinnelige erfaringer, er også høyaktuelt for andre kvinner, og menn for den saks skyld. Jeg tror mange kjenner seg igjen i mye av tekstene. Og det at diktene er enkle, uten dype metaforer gjør lesingen rask. Man trenger ikke dvele ved hvert enkelt dikt, ettersom det lettfattelige gjør absorberingen kjapp og uten hindringer. Det er dette jeg mener gjør at diktene har blitt så populære ute i verden. Diktsamlingen er delt inn i fire deler: smerten, kjærligheter, bruddet og helbredelsen. Stort sett er diktene korte, men innimellom kommer det plutselig to-tre sider fullpakket med ord. Jeg velger å være med på poesien. Modernistisk lyrikk kjennetegnes av en fri form, så etter mitt hode vil Kaurs dikt komme innunder denne hovedtypen. Postmodernistisk sannsynligvis. Jeg leste også om en mer konkret stil; bekjennende poesi, som absolutt passer til Kaurs dikt. 

Boken har jeg lest i forbindelse med Anitas diktlesesirkel, og månedens kategori er debutant. Jeg fikk boken av Beathe som hadde én til overs, tusen takk!

Your lips distil nectar, my bride;

Honey and milk are under your tongue

Fra Song of Solomon

Melk og honning av Rupi Kaur
Originaltittel: Milk and honeyOversatt av Ina Vassbotn Steinman
Kagge Forlag, 2017
Utgitt første gang i 2015
Norsk, bokmål
208 sider
Innbundet, gave

En smakebit på søndag: Frida Kahlo

For tiden leser jeg en biografi om Frida Kahlo, skrevet av den amerikanske kunsthistorikeren Hayden Herrera. Boken handler om den store meksikanske maleren Frida Kahlo, og skal være den grundigste biografien som er skrevet om henne. Nå kom den ut i 1994, så det er mulig at det er publisert nyere og grundigere biografier etter det. Uansett, den er på 476 sider og inneholder mye informasjon. Da Frida var 18 år, fikk hun ødelagt ryggsøylen og høyre ben i en bussulykke. Dette ble begynnelsen til hennes "livslange død" - og til hennes personlige og originale malerkunst.

Frida hadde tvunget seg selv til å være i bevegelse og drive idrett for å komme seg igjen etter polioen. Men for å redde det som reddes kunne etter ulykken, måtte hun lære seg å være i ro. Nesten ved en tilfeldighet slo hun seg da på den aktiviteten som skulle komme til å forvandle livet hennes. "Siden jeg var så ung," sa hun, "stod ikke ulykken for meg som noen tragedie den gangen. Jeg følte at jeg hadde krefter nok til å kunne gjøre hva som helst i stedet for å studere medisin. Og uten å tenke videre over det begynte jeg å male."

s. 58

Single White Female ~ John Lutz

Mitt første møte med denne forfatteren, som har mange bøker bak seg, og da i første rekke spenningsromaner og thrillere. Og boken Single White Female er virkelig spennende! Ikke helt til å gjøre meg direkte skjelven slik det står på omslaget, men absolutt nok til at jeg nileste. I alle fall etter at starten var unnagjort, da den var litt treg. I ettertid ser jeg jo at den bidro til å etablere en tiltro til hovedpersonen, noe som er viktig for resten av historien.

Spennende thriller som lar det gå kaldt nedover ryggen! 

Allie bor sammen med Sam i en leilighet i Manhattan, New York. De har vært kjærester i noen måneder og han har flyttet inn slik at de kan være mest mulig sammen. De er begge fremadstormende karrièremennesker, og har et godt forhold med gjensidig respekt og kjærlighet. I alle fall tror Allie det. Helt til hun finner ut at Sam er utro.

Etter at hun har kastet ham ut, befinner hun seg i den kjedelige situasjon å skulle betale leien for leiligheten alene, så hun averterer etter en roommate og Hedra Carlson virker å være den perfekte; en grå mus som ikke har noe Allie kan være sjalu på. Men det går ikke lang tid før Allie oppdager urovekkende ting når det gjelder kvinnen hun deler leilighet med. Gradvis endrer Hedra utseende, og til slutt ligner hun Allie så mye at andre tar feil av dem. Også Sam, som forsøker å vinne Allie tilbake. Han har blant annet sex med Hedra, i den tro at det er Allie. Og det er akkurat det Hedra ønsker...

Det er ikke bare utseende Hedra overtar, men etterhvert tar hun over hele Allies identitet og utslette den egentlige Allie. Da sannheten går opp for Allie er det for sent. Hedras fascinasjon av Allie består i at Allie har alt og Hedra har ingenting. Hun har heller ikke en egen identitet, noe vi etterhvert øyner har sammenheng med en traumatisk barndom uten at noe mer blir avdekket. Spenningsmomentet høynes når Hedra blir Allie, og Allie står igjen uten identitet.

Skikkelig spennende roman som etter høydepunktet glir over i en selvsagt og bra avslutning i tråd med en god, klassisk thriller. Jeg kan godt tenke meg å se filmen fra 1992 med Bridget Fonda, den må være en nervepirrende opplevelse! Boken tar også for seg hvordan det er å leve som enslig kvinne i en urban storby som New York. I alle fall på 90-tallet, men det er kanhende ikke spesielt annerledes nå. I alle fall er det fra en kvinnes perspektiv vanskelig, også det å gjøre karriere i en manns verden. Jeg har lest boken sammen med Ina, og du kan lese hennes anmeldelse her.       

John Lutz (født 1939) er en amerikansk forfatter som hovedsaklig skriver mysteriefortellinger. Han har mottatt en Edgar Award og the Shamus Award to ganger (fra wikipedia).

Single White Female av John Lutz
Constable & Robinson Ltd., 2013
Første gang utgitt i 1990
Engelsk
302 sider
Pocket, kjøpt

Kvinner i kamp: 150 år med frihet, likhet, søsterskap ~ Marta Breen og Jenny Jordahl

Jeg er så glad for at bøker som dette skrives! I 2016 utkom boken 60 damer du skulle ha møtt: norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt av de samme forfatterne, og jeg skrev begeistret om at den burde befinne seg i enhver bokhylle. Denne måneden, på selve den internasjonale kvinnedagen, ble denne boken om kvinnesaken utgitt, om den internasjonale kvinnekampen. Og jeg mener det samme om den.

Baksideteksten:
For 150 år siden levde kvinner og menn svært forskjellige liv. Kvinner fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. De hadde heller ikke full kontroll over egen kropp. Det var først da kvinnene begynte å organisere seg at det skjedde endringer. I denne boka forteller forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper som fremdeles inspirerer og fascinerer.

Boken spenner fra det aller første møtet i kvinnebevegelsens historie, som ble holdt av abolisjonister, til dagens situasjon og hvordan det står til med kvinnesaken. Det trekkes tråder mellom menneskerettigheter og likestilling. På 1800-tallet levde kvinner og menn svært ulike liv, kvinner hadde få rettigheter og det var faren eller ektemannen som bestemte over henne. Herfra fortelles det om kampen for rettigheter og likestilling, den som menn kjempet uten å ta med at kvinner også er mennesker. Heldigvis var det noen som da tok saken(e) i egne hender.

De tre viktigste sakene har fått hver sin farge, og presentasjon og skildring av hvordan sakene er blitt vunnet frem illustreres med den fargen. Vi får også høre om pionerer og kvinner som har stått på barrikadene til tross for arrestasjoner, forfølgelse, tortur og hets. Det er interessant å lese om, og når det er sagt, tenker jeg at både unge og godt voksne vil ha glede og nytte av denne boken. Jeg sier bare: Kjøp den! Kjøp flere og gi dem bort! Spre budskapet, og la ikke vår egen historie gå i glemmeboken!

  
Feminisme handler om at kjønn ikke skal begrense menneskers frihet og handlingsrom, noe som dessverre bare er en drøm for mange ettersom likestillingen i noen land står svært svakt. Det er fremdeles kamper som må kjempes, men budskapet er at verden er bedre for kvinner i dag enn for hundre og femti år siden. Trenger vi en egen kvinnedag? Ja! Selv om vi nasjonalt har kommet langt, finnes det fremdeles utfordringer, spesielt internasjonalt. Tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlesting er utbredt praksis. Her er blant annet ti grunner. Det har vært stor oppslutning og deltakelse i årets tog og arrangementer. Paroler som støttet #metoo-kampanjen mot seksuell trakassering var nye, og engasjerte mange.

Sakte, men sikkert beveger vi oss framover. Bare noen tør å gå foran. 

Kvinner i kamp 150 år med frihet, likhet, søsterskap av Marta Breen og Jenny Jordahl
Cappelen Damm, 2018
Norsk, bokmål
128 sider
Innbundet, fått fra forlaget

Sing, Unburied, Sing ~ Jesmyn Ward

"I like to think I know what death is. I like to think that it's something I could look at straight."

Slik åpner boken Sing, Unburied, Sing av Jesmyn Ward, og døden er det gjennomgående temaet. Men historien handler også om forholdet mellom barn og foreldre, mellom søsken, mellom hvite og svarte. Det er mye, men mest av alt foregår handlingen på det individuelle planet. Denne boken er blitt sammenlignet med Elskede av Toni Morrison, og selv om boken en svært god har Morrison en sterk posisjon hos meg. Hun er rett og slett i en kategori for seg selv. Som i hennes bøker, handler det mye om karakterenes indre liv. Jeg kan se sammenligningen, men mener at Sing, Unburied, Sing står støtt alene og ikke har behov for sammenligninger. Boken har jeg lest i forbindelse med Labbens lesesirkel på Goodreads.

Sing, Unburied, Sing, er Jesmyn Wards tredje roman, og hun fikk sin andre National Book Awards for Fiction for den. Dermed er hun første kvinne til å vinne to slike priser, så det må absolutt være noe med denne romanen. Og det er det. Vi er i Mississippi, og sitatet innledningsvis kommer fra Jojo, som vi møter på sin trettenårsdag, og idet bestefaren viser ham hvordan en geit skal slaktes. De viktigste personene i hans liv er besteforeldrene, Mam og Pop. Og lillesøsteren, Kayla. Moren og faren er ikke spesielt tilstedeværende, og derfor vokser Jojo og Kayla opp sammen med Mam og Pop. For besteforeldrene er det viktig å leve forenelig med jordens sang - den som representerer ånden som er i alt på Jorden. Og dette forsøker de å formidle videre til sine barn og barnebarn, om balanse. Leonie, forsøker derimot å glemme det meste, og sønnen, Given, døde tidlig som følge av en "jaktulykke". Jojo derimot, han lytter.

Det er tre skiftende stemmer som fremtrer i handlingen og utgjør kapitlene; Jojo, Leonie og Richie. Jojo ser opp til Pop, liker alt ved ham og ønsker å være som ham. Mam har kreft og er stort sett sengeliggende, men sterkt tilstede i fortellingen likevel. Noe av det beste Jojo vet er når Pop forteller historier, og det er spesielt én som går igjen i boken. Det er den om bestefaren og Parchman fengsel. I dette fengselet var også Richie, en gutt på tolv år som kom til å se på Pop som en far.

Dette er tilbakeblikk. Det som skjer i nåtid er at faren, Michael, blir løslatt fra fengsel (Parchman) og han prøver å være en tilstedeværende far. Det vil si - når han og Leonie ikke ruser seg. Leonie ser sin døde bror når hun er høy, og på et tidspunkt kommer Richie til Jojo for at han skal få Pop til å fortelle hva som skjedde den gangen i fengselet. Hva som gjorde at han døde. Opplevelsene til disse menneskene er mer hjemsøkt enn gjenferdene! Det er fascinerende å lese om, og virkelig godt utført skrivekunst etter min mening. Sangen er viktig på mange måter, og da særlig med tanke på bokens tittel. De dødes sang som må synges, og deres historie som må fortelles før de kan gå over til den andre siden. Men også er sang viktig i den afrikansk-amerikanske kulturen.

Det er hjerteskjærende, det er tragisk. Men likevel øyner jeg et håp i denne teksten. Et håp om å leve videre uten å måtte glemme. Uten å måtte være sterkere enn man er. Et håp om kjærlighet. Anbefales på det varmeste!    

Sing, Unburied, Sing av Jesmyn Ward
Scribner, 2017
Engelsk
285 sider
Innbundet, kjøpt