Kvinner i kamp: 150 år med frihet, likhet, søsterskap ~ Marta Breen og Jenny Jordahl

Jeg er så glad for at bøker som dette skrives! I 2016 utkom boken 60 damer du skulle ha møtt: norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt av de samme forfatterne, og jeg skrev begeistret om at den burde befinne seg i enhver bokhylle. Denne måneden, på selve den internasjonale kvinnedagen, ble denne boken om kvinnesaken utgitt, om den internasjonale kvinnekampen. Og jeg mener det samme om den.

Baksideteksten:
For 150 år siden levde kvinner og menn svært forskjellige liv. Kvinner fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. De hadde heller ikke full kontroll over egen kropp. Det var først da kvinnene begynte å organisere seg at det skjedde endringer. I denne boka forteller forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper som fremdeles inspirerer og fascinerer.

Boken spenner fra det aller første møtet i kvinnebevegelsens historie, som ble holdt av abolisjonister, til dagens situasjon og hvordan det står til med kvinnesaken. Det trekkes tråder mellom menneskerettigheter og likestilling. På 1800-tallet levde kvinner og menn svært ulike liv, kvinner hadde få rettigheter og det var faren eller ektemannen som bestemte over henne. Herfra fortelles det om kampen for rettigheter og likestilling, den som menn kjempet uten å ta med at kvinner også er mennesker. Heldigvis var det noen som da tok saken(e) i egne hender.

De tre viktigste sakene har fått hver sin farge, og presentasjon og skildring av hvordan sakene er blitt vunnet frem illustreres med den fargen. Vi får også høre om pionerer og kvinner som har stått på barrikadene til tross for arrestasjoner, forfølgelse, tortur og hets. Det er interessant å lese om, og når det er sagt, tenker jeg at både unge og godt voksne vil ha glede og nytte av denne boken. Jeg sier bare: Kjøp den! Kjøp flere og gi dem bort! Spre budskapet, og la ikke vår egen historie gå i glemmeboken!

  
Feminisme handler om at kjønn ikke skal begrense menneskers frihet og handlingsrom, noe som dessverre bare er en drøm for mange ettersom likestillingen i noen land står svært svakt. Det er fremdeles kamper som må kjempes, men budskapet er at verden er bedre for kvinner i dag enn for hundre og femti år siden. Trenger vi en egen kvinnedag? Ja! Selv om vi nasjonalt har kommet langt, finnes det fremdeles utfordringer, spesielt internasjonalt. Tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlesting er utbredt praksis. Her er blant annet ti grunner. Det har vært stor oppslutning og deltakelse i årets tog og arrangementer. Paroler som støttet #metoo-kampanjen mot seksuell trakassering var nye, og engasjerte mange.

Sakte, men sikkert beveger vi oss framover. Bare noen tør å gå foran. 

Kvinner i kamp 150 år med frihet, likhet, søsterskap av Marta Breen og Jenny Jordahl
Cappelen Damm, 2018
Norsk, bokmål
128 sider
Innbundet, fått fra forlaget

Little Women ~ Louisa May Alcott

Labbens lesesirkel har Little Woman som januarbok, og fornøyd med meg selv hentet jeg boken på biblioteket. Men det var litt kjedelig å komme hjem med en tynn sak som kun fortalte begynnelsen av historien. Det var raskt gjort å lese den, 84 sider inkludert ACTIVITIES: After Reading. Boken er omskrevet av John Escott, og "retold for learnes of English", og ble første gang publisert i to volumer i 1868 og 1869.

De fire søstrene Meg, Jo, Beth og Amy vokser opp under den amerikanske borgerkrigen, og historien starter med at de sitter sammen hjemme og prater. Det er jul, og det kommer frem at familien nylig har mistet formuen og nå har svært lite penger. Jentene gjør så godt de kan med å være glade, fornøyde og gode jenter slik at faren skal være stolt av sine "little women" når han kommer tilbake fra krigen. Men det er ikke alltid like lett. Vi følger jentene gjennom ett år, til neste jul. Det er mye de lærer og erfarer i løpet av den tiden.

Språket er svært enkelt og innholdet moraliserende, det er ikke overlatt noe til fantasien eller egen tankevirksomhet. Det er synd fordi handlingen dreier seg om det å vokse opp som jente, og motsetningene mellom ønske om selvrealisering og samfunnets konvensjoner. Sett i lys av tiden romanen ble skrevet, kan det tenkes at kvalitetene hadde en ganske annen plass hos det yngre lesende publikum enn hva en bok som dette ville hatt i dag. Det skulle være oppdragende, og da kan det sies at jentene etterhvert ser at det lønner seg å følge moralnormene. Likevel skal det sies at spesielt Jo går til tider sine egne veier. Selv om jeg likte boken så som så, synes jeg det er flott at kvinner skrev bøker som dette på den tiden, og at de kunne bidra til å inspirere unge jenter til å tenke litt utenfor samfunnets konvensjoner. Dessverre slutter boken så altfor brått. Nå skal jeg sjekke på biblioteket om det er en serie med flere bøker.

Louisa May Alcott (1832 - 1888) var en amerikansk forfatter. Hennes mest kjente bok er Little Women (1868), som er oversatt til norsk med tittelen Småfrøkner. Boken er basert på hennes egen barndom i Concord, Massachusetts (wikipedia).

Little Women av Louisa May Alcott
Oxford Bookworms Library Level 4: Retold by John Escott
Oxford University Press, 2000
Engelsk
84 sider
Pocket, lånt på biblioteket

60 damer du skulle ha møtt: norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt ~ Marta Breen og Jenny Jordahl

For en stund siden leste jeg om tegneserieboken 60 damer du skulle ha møtt hos barnebokkritikk.no og bestilte boken på biblioteket. Da jeg kom hjem fra ferie var den klar og nå er den lest. I mellomtiden leste jeg hos Anita at boken var på kortlisten til Bokbloggerprisen, og sannelig måtte jeg lese den raskt fordi den kunne ikke lånes om igjen ettersom det var venteliste. For ikke så lenge siden leste jeg Kvinners spor i skrift av Elisabeth Aasen, som er et supplement til norsk litteraturhistorie. Den boken har jeg stor glede av, det er blitt et oppslagsverk som jeg kan bla opp i både av nødvendighet og nysgjerrighet. Aasen startet sitt prosjekt nettopp fordi litteraturhistoriebøkene hadde ytterst få kvinner med, og hun ville løfte frem de glemte stemmene.

Men altså, kvinnehistorie i tegneserieformat! Som introduksjon, i tegneserieformat, forteller forfatterne om bakgrunnen for boken. De fant det deprimerende at historien i stor grad er fortalt av menn og om menn. En svensk undersøkelse fra 2015 viste at 87 prosent av alle personer som nevnes i skolens lærebøker, er menn. Av den grunn har de samlet seksti historiske kvinner som vi alle burde vite om.

Først ut er Camilla Collett som i 1855 fikk sitt gjennombrudd med Amtmandens døtre, og som i dag regnes som Norges første tendensroman, altså en samfunnskritisk roman som tar opp problemer og skjevheter i samfunnet.

Så nevnes Aasta Hansteen, som ble landets første kvinnelige profesjonelle kunstmaler. Hun stod på barrikadene for kvinners rettigheter og regnes som en pionér for kvinnebevegelsen. Som første kvinne som holdt offentlige foredrag i Norge, ble hun uthengt og karikert.

Sigrid Undset, "Bikkje-Lisa" Kristoffersen, Cathinka Guldberg, Fredrikke Marie Qvam, Amalie Skram og Ragna Nielsen. Gina Krog var med å starte opp fire kvinneorganisasjoner og hun var redaktør av kvinnesakstidsskriftet Nylænde fra første nummer 1887 til sin død, fra 1894 også utgiver.

Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen, de første kvinnene i Europa som etablerer eget skipsrederi. Før dette hadde kvinner kun overtatt eller arvet rederier. Oda Krohg, som ble en av de mest myteomspunne kvinner i norsk kulturhistorie: 

Fernanda Nissen, Ellisif Wessel og Marie Høeg. Betzy Kjelsberg var med å starte diskusjonsklubben Skuld, som ble en forløper for Norsk Kvinnesaksforening. Hun ble Norges første kvinnelige fabrikkinspektør og var en forkjemper for kvinnesaken. Hun er forøvrig Siv Jensens oldemor:

Katti Anker Møller, Kristine Bonnevie, Anna Munch, Nanna With, Elsa Laula Renberg, Aasa Helgesen, Cora Sandel, Synnøve Finden, Elise Ottesen Jensen, Pauline Hall, Hannah Ryggen, Ingeborg Refling Hagen, Birgit Nissen, Elisabeth Meyer, Åse Gruda Skard, Ingrid Bjerkås, Nic Waal, Lise Lindbæk, Inger Hagerup, Gerda Grepp, Annie Skau Berntsen, Henriette Bie Lorentzen, Sonja Heine, Solveig Muren Sanden, Halldis Moren Vesaas, Gunvor Hofmo, The Dandy Girls, Amtmandens Døtre, Bergljot Hobæk Haff, Karen-Christine "Kim" Friele, Randi Hultin, Ebba Haslund, Radka Toneff, Grete Waitz og Wenche Foss.


<---  Kurdiske Shilan Shorsh tok initiativ til å danne en kurdisk kvinneforening i Bergen, og var glødende engasjert i kampen for kvinners menneskerettigheter. 

Mot slutten av boken presenteres vi for ulike foreninger og bevegelser, som Holmenkollstafetten, Engebret-Bevegelsen og Kvinnene på Våler Skurlag. Boken avsluttes med en tidslinje og et persongalleri.

En nyttig bok som er grei å ha tilgjengelig. Mange mener at den burde være pensum i grunnskolen, og det sier jeg meg enig i. Den er rask å lese, man får korte presentasjoner av hver kvinne og boken er enkel å bla i. Jeg savner utdypende tekst om hver enkelt person, men selvsagt, en bok i tegneserieformat må nødvendigvis være mangelfull i så henseende. Boken burde stå i enhver bokhylle!  

Andre som har skrevet om boken: Ellikken, Anita, Elida, Tine.

60 damer du skulle ha møtt: norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt av Marta Breen og Jenny Jordahl
Forlaget Manifest, 2016
Norsk, bokmål
160 sider
Innbundet, lånt på biblioteket