Bokryggpoesi #1

Fredagens bokryggpoesi er gjenoppstått, i alle fall for en stund ifølge Marianne, så jeg hiver meg på utfordringen med disse bokryggene:

Kvinner

som løper med ulver

ved neste nymåne

Stormfulle høyder

PARADIS

Se innom Pias kulturkrok for mer poesi denne fredagen :)

Persuasion ~ Jane Austen

Jeg leser videre i Jane Austens samlede verker og i forbindelse med lesesirkelen 1001-bøker har jeg nå lest Persuasion, om enn noe seint i forhold til lesesirkelens plan. Men lest er lest, og jeg skal forsøke å si noe om boken som er den siste Jane Austen fullførte. Ifølge wikipedia startet hun på den like etter Emma (august 1815), og skrev den ferdig i august 1816. Romanen ble utgitt posthumt i desember samme år som Austen døde (1817), men ble datert til 1818.

Persuasion handler om Anne Elliott som åtte år tidligere er blitt overtalt til å takke nei til å gifte seg med den kjekke Captain Frederick Wentworth. Hun var dypt forelsket, og det var gjensidig, men selv om han åpenbart hadde mange gode egenskaper, var han fattig og kunne ikke forsørge henne. Sånn sett er romanen lite typisk Austen, fordi den starter der Anne som tjueåtteåring allerede har opplevd kjærligheten.

Min mister gjør det fremdeles vanskelig å lese!

Annes far, Sir Walter Elliott, er temmelig selvopptatt og leser stadig i boken The Baronetage of England, en liste over engelske baronetter, da han selv er baronnett og svært opptatt av egen status i samfunnet. Søsteren, Elizabeth deler hans interesse, men for Anne er boken en påminnelse om at hun er singel og at hun ifølge samfunnet burde gifte seg med en mann av tittel. Da familien får økonomiske problemer og må redusere utgiftene, leier de ut hjemmet sitt, Kellynch Hall, og bosetter seg i Bath for en periode. Anne er usikker på om hun vil trives i Bath og besøker sin andre søster, Mary, som er gift og bor like ved. De som har leid Kellynch Hall er ikke mindre enn Frederick Wentworths søster og mann, og selvfølgelig kommer Wentworth på besøk til søsteren. Snart krysser veiene til Anne og Frederick, med de følelser og komplikasjoner det medbringer.

Uansett; for faren er Anne bare Anne, det er lite han beundrer hos henne og han har ingen håp om å se hennes navn i sin favorittbok. Mary hadde tross alt giftet seg respektabelt, men det var Elizabeth han satte sin lit til og som får all hans oppmerksomhet. Det er sommer 1814, og Sir Walter er i dyp gjeld. Anne foreslår en omfattende innskrenking av utgiftene for å holde kreditorer på avstand, men faren og søsteren går ikke med på å oppgi komforten. Da vil de heller leie ut Kellynch Hall.

At hun lot seg overtale til å bryte forlovelsen til Wentworth har skygget for all glede siden, og "an early loss of bloom and spirits had been their lasting effects." Anne klandrer ikke andre for dette, ei heller seg selv, men angrer likevel på at hun lot seg overtale. Da familien skal reise til Bath, klager søsteren over helsen. Anne blir glad for å sees på som nyttig, og flytter inn hos søsteren for å hjelpe henne med hus og barn. Selv om det er mye som plager henne, bedrer humøret seg. Bare det å bli lyttet til er en fantastisk følelse! Etter noen uker får hun vite at Wentworth skal besøke sin søster, og når deres veier krysses oppdager begge at følelsene for hverandre fremdeles er sterke. Omstendighetene gjør det imidlertid vanskelig for dem, samt at de ikke helt kan stole på den andres følelser. Etter en tid reiser Anne til faren og søsteren i Bath.

Det er ikke slik at Anne mangler kavalerer. For eksempel er en slektning, William Elliott, interessert i henne, men hun føler det er noe som ikke stemmer med hans karakter. Ut fra samtaler og observasjoner ser hun at han er en overfladisk type som kun er ute etter penger og tittel. Jeg synes Anne har god dømmekraft, og det er irriterende å lese om faren og søsteren som ikke tar hensyn til hennes meninger og tanker. Da Wentworth kommer til Bath er det utelukkende for å møte Anne, og etter mye om og men snakker de ut og finner sammen.

You pierce my soul. I am half agony, half hope. Tell me not that I am too late, that such precious feelings are gone for ever. I offer myself to you again with a heart even more your own than when you almost broke it, eight and a half years ago. Dare not say that a man forgets sooner than woman, that his love has an earlier death. I have loved none but you. Unjust I may have been, weak and resentful I have been, but never inconstant.

Side 1370

Skrevet av Captain Wentworth i et brev til Anne Elliott

Det ender med lykke, selv om veien dit er kronglete. Som nevnt tidligere ender Austens romaner alltid lykkelig for de som fortjener det. Sånn sett er det ingen overraskelse; "who can doubt of what followed?" (s. 1377), men det er å lese hvordan det går til som er fornøyelig. Og spennende! Austens bøker er utrolig velskrevet, og selv om språket er gammeldags på mange måter kommer man fort inn i det. Hvilket yrke Frederick Wentworth har betyr ikke noe for Anne, men i og med at han er forfremmet til kaptein er han ikke lengre en "nobody" og kan aksepteres av faren som en respektabel ektemann for henne. Persuasion har ikke mye av det humoristiske elementet som i de andre romanene Jane Austen skrev, men samfunnssatiren er absolutt til stede. Og som i Mansfield Park viser Austen sin ironiske fortellerstemme som poengterer realiteter og ikke sentimentale romanser.

Persuasion av Jane Austen
Norsk tittel: Overtalelse
Wordsworth Editions Limited, 2004 (samleutgave)
Engelsk
157 sider
Pocket, gave
Lesesirkel 1001 bøker

En smakebit på søndag: Perlehviskeren

Det første jeg tenkte da jeg åpnet bokpakken med Perlehviskeren var wow! for en nydelig bok! Cathrine L. Wilhelmsen har skrevet en barnebok om Julius som opplever at foreldrene skal skilles, og forfatterens intensjon er å "lage en historie rundt skilsmisse sett fra et barns perspektiv". Hun ønsker at den kan bidra til at barn lærer å snakke om vonde følelser.

Handlingen starter med at Julius gleder seg til å feire jul hos mormor og morfar, det er noe av det beste han vet:

I det store huset deres kunne han løpe og rope så mye han ville sammen med de andre kusinene og fetterne. Og enda bedre var det at huset var så stort at det var lett å gjemme seg for de voksne. En hel dag kunne gå uten at noen blandet seg i hva barna gjorde. Helt i fred kunne de finne opp hemmelige leker og dikte opp magiske verdener.

s. 7

Boken begynte jeg å lese i går og nå gjenstår det å se om innholdet står i stil med omslag og illustrasjoner; om de magiske verdenene utspiller seg slik at det er mulig å la seg rive med inn i eventyret.

Var Jane Austen en prippen frøken?

Om Jane Austens kjærlighetsliv er det skrevet en hel del, til tross for at vi ikke vet en døyt om det. Det vi har kjennskap til om hennes liv kommer fra romanene og brev, og etter å ha lest bøkene kan vi spekulere i hvordan hun levde. Ble hun forelsket? Opplevde hun en kjærlighet lik romansene hun skrev om? Mange har lansert teorier om nettopp dette, den vanlige er den om Tom Lefroy.

Fra brevveksling mellom Jane og søsteren Cassandra vet vi at Jane møtte Lefroy i 1796, og skrev til Cassandra at "He is a very gentlemanlike, good-looking, pleasant young man, I assure you". De danset og, angivelig, flørtet. Sommeren 1801 reiste familien Austen til Devon hvor Jane møtte en ung gentleman som tydeligvis ble tiltrukket av henne. Hans navn og yrke er ukjent, men han var pen, intelligent og sjarmerende. Jane likte ham svært godt, ifølge brevene. Etter noen uker måtte han reise, men skulle visstnok komme tilbake. Det gjorde han ikke. Mer vites ikke, for mange av brevene er forsvunnet etter dette, og vi vet at Cassandra brente en hel bråte med brev etter Jane's død. En teori er at dette var en Dr. Samuel Blackall. Ifølge brevene tyder det på at Jane sa ja til å gifte seg med Harris Bigg-Wither i 1802, og at hun forelsket seg i en som døde kort tid etter. Men vi vil aldri få vite for sikkert.

Bildet av Jane Austen som "den skikkelige, beskjedene, broderende tante" som skrev tekkelige og romantiske bøker kan vi avskaffe. Jeg tror snarere at hun slett ikke var en "prippen frøken". Hun hadde helt sikkert romanser, og både flørtet og hadde mye moro. Fra brevene kan vi se en livlig, munter og skarp Jane. Der mange hevder at kjærlighetssorg var drivkraften for å skrive, har jeg mye større tiltro til at ved å leve et stille liv på landet sammen med moren og søsteren bidro til at hun fikk frihet til å skrive. Tidens kvinneideal la vekt på at kvinnen skulle ta seg av hus og familie. Hun hadde ansvar for oppdragelse og reproduksjon, men ble ikke tiltrodd å ha fornuft eller intellekt. Et ideal som gjorde kvinnen avhengig av andre. Jane Austen parodierte datidens romantiske ideal, og ville nok ha syntes det var ironisk at vi i dag filmatiserer bøkene hennes som idylliske romanser.

En smakebit på søndag: Persuasion

Jeg leser fremdeles Persuasion av Jane Austen, men nå har jeg i alle fall anledning til å komme gjennom den ettersom jeg er ferdig med alle eksamener og nå med stolthet kan kalle meg førskolelærer. Fire år har det tatt, men endelig er jeg i mål! Nå ser jeg frem til å lese noe annet enn faglitteratur :)

En smakebit på søndag: Lekestue

I forbindelse med studiene har vi Lekestue av Roger Kurland på pensumlisten i pedagogisk ledelse, og jeg har nettopp startet lesingen av den. Dette er debutromanen til Kurland fra 1997, og handler om en mann i tjueårene som studerer psykologi på Blindern i Oslo. Mens han venter på å komme inn på embedsstudiet jobber han i en barnehage, og romanen er "en krass institusjonskritikk og en generasjonsberetning fra 90-tallet".

Styrer. Det rimer på führer. Døra inn til kontoret hennes står åpen. Hun sitter bak et skrivebord. Styreren har langt, grått hår og midtskill. Hun er svøpt i et palestinaskjerf og en diger poncho. Brillene hennes er runde, og uten innfatning. Sekstiåra lever. Men hun er ikke hip. Hun er ekte. Ansiktet er furete. Hun må være et par og femti, minst.
[...] "Har du jobba med barn tidligere?"
Jeg må ha denne jobben. Jeg sier ja.
"Jeg har sittet barnevakt. For slektninger. Og sånn."
[...] Jeg har sittet barnevakt en eneste gang. Sist søndag. Men alle mennesker veit da hvordan det er å være barn. Det gjelder bare å ha god hukommelse.

(s. 30-31)

En smakebit på søndag: Persuasion

Jeg har (endelig) startet på Persuasion av Jane Austen, som var 1001-lesesirkelbok i januar for ett år siden. Bedre sent enn aldri! Jane Austen døde før boken ble publisert, og det er sannsynlig at Austens bror, Henry, bestemte at den skulle hete Persuasion. Den ble utgitt samtidig med Northanger Abbey, og mange mener det også er broren som ga tittel til den. Temaet «overtalelse» går igjen i boken, men Austen selv snakket om den som The Elliots. I handlingen kommer det fort frem at Lady Russell har overtalt Anne Elliot til ikke å gifte seg med Captain Wentworth åtte år tidligere, og hun tror at hun har overbevist Anne om at det er hennes plikt ikke å gifte seg med en mann som ikke kan forsørge henne. Her er hva Lady Russell tenker om saken:

“Anne Elliot, with all her claims of birth, beauty, and mind, to throw herself away at nineteen; involve herself at nineteen in an engagement with a young man, who had nothing but himself to recommend him, and no hopes of attaining affluence, but in the chances of a most uncertain profession, and to no connections to secure even his farther rise in that profession; would be, indeed, a throwing away, which she grieved to think of! Anne Elliot, so young; known to so few, to be snatched off by a stranger without alliance or fortune; or rather sunk by him into a state of most wearing, anxious, youth-killing dependence! It must not be, if by any fair interference og friendship, any representations from one who had almost a mother's love, and mother's right, it would be prevented”

s. 1239

Fra min samleutgave.