Var Jane Austen en prippen frøken?

Om Jane Austens kjærlighetsliv er det skrevet en hel del, til tross for at vi ikke vet en døyt om det. Det vi har kjennskap til om hennes liv kommer fra romanene og brev, og etter å ha lest bøkene kan vi spekulere i hvordan hun levde. Ble hun forelsket? Opplevde hun en kjærlighet lik romansene hun skrev om? Mange har lansert teorier om nettopp dette, den vanlige er den om Tom Lefroy.

Fra brevveksling mellom Jane og søsteren Cassandra vet vi at Jane møtte Lefroy i 1796, og skrev til Cassandra at "He is a very gentlemanlike, good-looking, pleasant young man, I assure you". De danset og, angivelig, flørtet. Sommeren 1801 reiste familien Austen til Devon hvor Jane møtte en ung gentleman som tydeligvis ble tiltrukket av henne. Hans navn og yrke er ukjent, men han var pen, intelligent og sjarmerende. Jane likte ham svært godt, ifølge brevene. Etter noen uker måtte han reise, men skulle visstnok komme tilbake. Det gjorde han ikke. Mer vites ikke, for mange av brevene er forsvunnet etter dette, og vi vet at Cassandra brente en hel bråte med brev etter Jane's død. En teori er at dette var en Dr. Samuel Blackall. Ifølge brevene tyder det på at Jane sa ja til å gifte seg med Harris Bigg-Wither i 1802, og at hun forelsket seg i en som døde kort tid etter. Men vi vil aldri få vite for sikkert.

Bildet av Jane Austen som "den skikkelige, beskjedene, broderende tante" som skrev tekkelige og romantiske bøker kan vi avskaffe. Jeg tror snarere at hun slett ikke var en "prippen frøken". Hun hadde helt sikkert romanser, og både flørtet og hadde mye moro. Fra brevene kan vi se en livlig, munter og skarp Jane. Der mange hevder at kjærlighetssorg var drivkraften for å skrive, har jeg mye større tiltro til at ved å leve et stille liv på landet sammen med moren og søsteren bidro til at hun fikk frihet til å skrive. Tidens kvinneideal la vekt på at kvinnen skulle ta seg av hus og familie. Hun hadde ansvar for oppdragelse og reproduksjon, men ble ikke tiltrodd å ha fornuft eller intellekt. Et ideal som gjorde kvinnen avhengig av andre. Jane Austen parodierte datidens romantiske ideal, og ville nok ha syntes det var ironisk at vi i dag filmatiserer bøkene hennes som idylliske romanser.

En smakebit på søndag: Persuasion

Jeg leser fremdeles Persuasion av Jane Austen, men nå har jeg i alle fall anledning til å komme gjennom den ettersom jeg er ferdig med alle eksamener og nå med stolthet kan kalle meg førskolelærer. Fire år har det tatt, men endelig er jeg i mål! Nå ser jeg frem til å lese noe annet enn faglitteratur :)

En smakebit på søndag: Lekestue

I forbindelse med studiene har vi Lekestue av Roger Kurland på pensumlisten i pedagogisk ledelse, og jeg har nettopp startet lesingen av den. Dette er debutromanen til Kurland fra 1997, og handler om en mann i tjueårene som studerer psykologi på Blindern i Oslo. Mens han venter på å komme inn på embedsstudiet jobber han i en barnehage, og romanen er "en krass institusjonskritikk og en generasjonsberetning fra 90-tallet".

Styrer. Det rimer på führer. Døra inn til kontoret hennes står åpen. Hun sitter bak et skrivebord. Styreren har langt, grått hår og midtskill. Hun er svøpt i et palestinaskjerf og en diger poncho. Brillene hennes er runde, og uten innfatning. Sekstiåra lever. Men hun er ikke hip. Hun er ekte. Ansiktet er furete. Hun må være et par og femti, minst.
[...] "Har du jobba med barn tidligere?"
Jeg må ha denne jobben. Jeg sier ja.
"Jeg har sittet barnevakt. For slektninger. Og sånn."
[...] Jeg har sittet barnevakt en eneste gang. Sist søndag. Men alle mennesker veit da hvordan det er å være barn. Det gjelder bare å ha god hukommelse.

(s. 30-31)

En smakebit på søndag: Persuasion

Jeg har (endelig) startet på Persuasion av Jane Austen, som var 1001-lesesirkelbok i januar for ett år siden. Bedre sent enn aldri! Jane Austen døde før boken ble publisert, og det er sannsynlig at Austens bror, Henry, bestemte at den skulle hete Persuasion. Den ble utgitt samtidig med Northanger Abbey, og mange mener det også er broren som ga tittel til den. Temaet «overtalelse» går igjen i boken, men Austen selv snakket om den som The Elliots. I handlingen kommer det fort frem at Lady Russell har overtalt Anne Elliot til ikke å gifte seg med Captain Wentworth åtte år tidligere, og hun tror at hun har overbevist Anne om at det er hennes plikt ikke å gifte seg med en mann som ikke kan forsørge henne. Her er hva Lady Russell tenker om saken:

“Anne Elliot, with all her claims of birth, beauty, and mind, to throw herself away at nineteen; involve herself at nineteen in an engagement with a young man, who had nothing but himself to recommend him, and no hopes of attaining affluence, but in the chances of a most uncertain profession, and to no connections to secure even his farther rise in that profession; would be, indeed, a throwing away, which she grieved to think of! Anne Elliot, so young; known to so few, to be snatched off by a stranger without alliance or fortune; or rather sunk by him into a state of most wearing, anxious, youth-killing dependence! It must not be, if by any fair interference og friendship, any representations from one who had almost a mother's love, and mother's right, it would be prevented”

s. 1239

Fra min samleutgave.

Råta ~ Siri Pettersen

Jeg leste Odinsbarn for to år siden; imponerende fantasy, skrev jeg den gangen. Råta er andre bok i trilogien Ravneringene og som jeg startet å lese i julen. Etterhvert klarte jeg ikke å legge boken fra meg, selv om jeg har mer enn nok pensum å lese dette siste semesteret. Det er uhyre spennende, og anbefales på det sterkeste!

Råta starter rett i handlingen og fengslet meg fra første side. Konflikten mellom nord og sør er fremdeles til stede, men ettersom Hirka har forlatt Ymslanda og befinner seg i menneskenes verden er fokuset på konflikten mellom de parallelle verdene. Egentlig mellom det gode og det onde. Men hvem er hva og hvordan skal Hirka klare å skille? Hun blir nødt til å stole på seg selv.

Som i Odinsbarn, veksler historien mellom perspektivene til Hirka og Rime. I den nye verden er Hirka en fremmed, uten å forstå språket eller skikkene, uten å bli forstått eller trodd. Hun lærer seg å overleve blant de merkelige menneskene, mobiler, mat i plastikk og kjøretøyer som beveger seg raskere enn noen hest. "Å overleve: Eksistere. Klare seg. Å ikke dø." Så mange ord hun ikke kjenner! Så mye hun ikke vet om hva man gjør i denne andre verden! Dette fikk meg til å tenke at temaet er høyst aktuelt, med tanke på hvor mange som, frivillig eller ufrivillig, kommer til et nytt land.

Rime går sine egne veier, følger ikke Rådet slik som er forventet av en høyættet rådsmann. Han begynner å undres om Hirka har resit forgjeves. Han føler sorg over at hun er borte, men også håp om at hun fremdeles er i live. Og han vet at få vil tro ham om han fortalte sannheten om Ymslandas eksistens og historiene de har blitt oppfostret til å tro på, at det er løgn alt sammen.

Hirka erfarer mye nytt også ved seg selv, oppdagelser som gjør henne sterkere enn hun trodde var mulig. Men også oppdagelser som gjør henne matt av fortvilelse. Som at hun er nøkkelen til krigen som vil komme. Likevel klarer hun å mobilisere styrke når sammenstøtet mellom det gode og det onde finner sted. Og selv om hun i utgangspunktet kun har seg selv å stole på, oppdager hun at det er noen som vil henne vel. Likevel slutter ikke historien med kampen, det er fremdeles mye som står på spill. Og det viser seg at sannheten er ganske annerledes enn de alle hadde trodd. Og ikke minst jeg som leser. Det er virkelig litt av et høydepunkt, et overraskende et! Etter min mening en kreativ, engasjerende bok nummer to, med en handling som driver fremover i et forrykende tempo. Like imponerende som første bok, og jeg ser frem til å lese siste boken i denne trilogien!

Kan du huske min mister? 

Han gjør det fremdeles vanskelig å jobbe foran pc-en, 

og ble gladelig med da jeg skulle skrive dette :)

Råta av Siri Pettersen
Gyldendal Norsk Forlag, 2014
Norsk, bokmål
504 sider
Innbundet, kjøpt

Kjerringer ~ Helene Uri

Litt artig at jeg listet Kjerringer av Helen Uri opp for et år siden som planlagt lest i januar i utfordringen Bokhyllelesing. Noen bøker har (heldigvis, takk og pris) blitt lest i mellomtiden, men utfordringen har altså ikke blitt prioritert. Nå er den i alle fall lest, og jeg skal forsøke å si noen ord om den.

Finn frem din indre kjerring!

Mannfolk. Hva gjør du når sjefen tar all æren for arbeidet du har gjort? Når universitetskollegaen åpenbart vil mobbe deg ut av karrierekonkurransen? Eller når tenåringsdatteren din blir forført av en direktør? Frøydis, Celeste, Ella og Jenna møtes på latinkurs og oppdager at de har mer til felles enn lysten på gloser fra et utdødd språk. De har rett og slett fått nok. Nå vil de handle. Gjennom finurlig hverdagsfeminisme og humørfylte hevnaksjoner prikker damene inn presise anslag mot maktens menn.

Helene Uri har skrevet en fandenivoldsk, klok og munter bok om å ta grep og gjøre noe med mennene som bruker kvinnene som fotskamler. De fire kvinnene bestemmer seg kort sagt for å bli ... kjerringer.

Slik står det å lese bakpå boken, og jeg hadde høye forventninger til lesingen. Det kan like gjerne sies med én gang at jeg ble skuffet såpass at det ble et langt opphold og lesing av andre bøker før jeg fant Kjerringer frem igjen og fullførte den. Innledningen likte jeg godt, den åpnet handlingen in medias res på en slik måte at jeg gledet meg til å fortsette. Dessverre gikk det i nedoverbakke etter det.

De fire kvinnene danner en liga, nemlig Kjerringer, og hevner seg på menn som har forårsaket lidelse og tap av verdighet for dem. Det er god underholdning å lese om hevnaksjonene, selv om jeg skumleste flere steder fordi det blir for inngående beskrivelser og mye repetering. Det positive er at Uri setter fokus på likestilling. Selv om vi ligger godt an, er det et aktuelt tema ettersom det fremdeles er store forskjeller mellom kjønnene på mange områder som likelønn, deltidsarbeid, kjønnsdelt arbeidsliv, og makt og ressurser er ujevnt fordelt, både økonomisk og politisk. Men, jeg er tilhenger av at folk skal forstå hvorfor de bør endre holdning ut fra logikk, ikke bli overkjørt av en veivals for å få seg en tankevekker. 

Kjerringer av Helene Uri
Gyldendal Norsk Forlag, 2011
Norsk, bokmål
464 sider
Innbundet, kjøpt
Bokhyllelesing

Stone Mattress: nine wicked tales ~ Margaret Atwood

Denne boken har jeg holdt på med en stund, og endelig lest den ferdig. Bakpå boken står det at Stone Mattress "gives us nine unforgettable tales that reveal the grotesque, delightfully wicked facets of humanity", og sannelig gjør den det! Nyansene som Atwood trekker opp gir virkelig et innblikk i ulike perspektiver på livet og verden. Mørke perspektiver til tider. Og med mennesker som viser seg å ha lag på lag av levd liv, akkurat som tittelen. I fortellingen Stone mattress benytter Verna seg av en stromatolitt som drapsvåpen. "The word comes from the Greek stroma, a mattress, coupled with the root word for stone. Stone mattress: a fossilized cushion, formed by layer upon layer of blue-green algae building up into a mound or dome. It was this very same blue-green algae that created the oxygen they are now breathing. Isn't that astonishing?"

Det er i det hele tatt mye astonishing ved disse fortellingene, og Atwood fortsetter å begeistre meg. Det handler mye om eldre mennesker som i tilbakeblikk ser på deler av sine liv, og jeg tenker det er dette tittelen viser til. Mye ligger under lagene et menneske består av, og mye kan ligge der som ikke uten videre er synlig. På den måten var det en del overraskende elementer i fortellingene, lagene kommer frem etterhvert.

De tre første fortellingene handler om de samme menneskene, men fra tre ulike perspektiver. Enda en måte å få frem flere av et menneskets mange lag, glimrende utført av Atwood! Constance, forfatter av fantasyserien Alphinland, er ute og går i kraftig snøstorm. Hun tar seg i å sammenligne seg med folkene i Alphinland, serien befinner seg nå i datamaskinen hennes. Det er her hun har gamlekjæresten, poeten Gavin, stashed inside. Han får vi møte i Revenant, avhengig av sin yngre kone til å hjelpe seg på sine eldre dager. I det han dør, møter han igjen Constance, i Alphinland? Dark Lady forteller om et tvillingpar som stadig snakker om det som har vært, de har en pågående samtale hvor de stadig kommer tilbake til tidligere punkt i denne samtalen. Det virker nok litt kjedelig, men wow! for noen historier, og for en avslutning! Disse blir stående som de jeg likte best av disse ni fortellingene.

Lusus Naturae handler om en jente med en uvanlig sykdom som gjør at hun ikke kan leve slik som sine jevnaldrende. Ganske hjerteskjærende, familien arrangerer hennes begravelse og gjemmer henne så på et rom. I The Freeze-Dried Groom blir Sam kastet ut av sin kone, og finner til gjengjeld noe meget interessant. I Dream of Zenia with the Bright Red Teeth fant jeg ut er en oppfølger til en annen historie av Atwood som jeg ikke har lest; The Robber Bride. Tre eldre kvinner snakker om følgende av at Zenia la seg etter mennene deres, og det er tydelig at dette har påvirket dem svært mye. Ved at de snakker sammen om det kommer de til ny erkjennelse, både på godt og vondt. Så er det Jack som har skrevet en International Horror Classic, The Dead Hand Loves You. I utgangspunktet for å tjene penger som fattig student, med følger som å signere en kontrakt med sine tre venner slik at de skulle få prosenter av salget siden han skylte dem penger. Boken blir etterhvert en stor suksess, og en god inntektskilde. Men Jack er ikke særlig fornøyd med livet sitt, og bestemmer seg for å oppsøke de tidligere vennene angående kontrakten. Her får vi innblikk i menneskers handlinger med ulike intensjoner, temmelig interessant! Den nest siste fortellingen bærer tittelen til hele samlingen, The Stone Mattress. Verna er på cruise, og møter igjen mannen som hun klandrer for å være direkte årsak til at livet hennes har blitt ødelagt. Han voldtok henne brutalt som 14-åring, noe som ødela hennes evne til å få barn, og det ødela hennes tillit til andre mennesker. Hun tar revansj så det synger. Den siste fortellingen, Torching the Dusties, handler om Wilma som bor tilbaketrukket på i en privat omsorgsbolig. Hun har Charles Bonnet syndrom, som medfører blindhet og hallusinasjoner, men "the little people" som hun ser trives hun godt med. Når en gruppe aktivister samles ved porten fordi de ønsker at de eldre skal forsvinne og gi plass til de yngre, blir Wilma utfordret i sin virkelighetsoppfatning. Denne historien er også en favoritt.

Det tydelig at fortellingene ikke utelukkende er skrevet for å vise eldre menneskers liv, men at aldring handler om mye mer enn å sitte å se tilbake på et levd liv. Alle lagene som utgjør et menneske, med personlighet, erfaringer, opplevelser, kunnskap og selvinnsikt, kjærlighet, anger, hevn, misforståelser og mye mer er med på å gjøre et menneske til det det er. Disse fortellingene bidrar til å vise dette på en meget god måte - nettopp fordi livet ikke er en dans på roser, men også wicked. Både hvordan man er som menneske, men også det å balansere på kanten av liv og død. Anbefales!

Lesing ute i høstsolen.

Stone Mattress: Nine wicked tales av Margaret Atwood
Emblem Editions, McClelland & Stewart, a division of Random House of Canada     Limited, a Penguin Random House Company, 2015
Engelsk
289 sider
Paperback, gave