Råta ~ Siri Pettersen

Jeg leste Odinsbarn for to år siden; imponerende fantasy, skrev jeg den gangen. Råta er andre bok i trilogien Ravneringene og som jeg startet å lese i julen. Etterhvert klarte jeg ikke å legge boken fra meg, selv om jeg har mer enn nok pensum å lese dette siste semesteret. Det er uhyre spennende, og anbefales på det sterkeste!

Råta starter rett i handlingen og fengslet meg fra første side. Konflikten mellom nord og sør er fremdeles til stede, men ettersom Hirka har forlatt Ymslanda og befinner seg i menneskenes verden er fokuset på konflikten mellom de parallelle verdene. Egentlig mellom det gode og det onde. Men hvem er hva og hvordan skal Hirka klare å skille? Hun blir nødt til å stole på seg selv.

Som i Odinsbarn, veksler historien mellom perspektivene til Hirka og Rime. I den nye verden er Hirka en fremmed, uten å forstå språket eller skikkene, uten å bli forstått eller trodd. Hun lærer seg å overleve blant de merkelige menneskene, mobiler, mat i plastikk og kjøretøyer som beveger seg raskere enn noen hest. "Å overleve: Eksistere. Klare seg. Å ikke dø." Så mange ord hun ikke kjenner! Så mye hun ikke vet om hva man gjør i denne andre verden! Dette fikk meg til å tenke at temaet er høyst aktuelt, med tanke på hvor mange som, frivillig eller ufrivillig, kommer til et nytt land.

Rime går sine egne veier, følger ikke Rådet slik som er forventet av en høyættet rådsmann. Han begynner å undres om Hirka har resit forgjeves. Han føler sorg over at hun er borte, men også håp om at hun fremdeles er i live. Og han vet at få vil tro ham om han fortalte sannheten om Ymslandas eksistens og historiene de har blitt oppfostret til å tro på, at det er løgn alt sammen.

Hirka erfarer mye nytt også ved seg selv, oppdagelser som gjør henne sterkere enn hun trodde var mulig. Men også oppdagelser som gjør henne matt av fortvilelse. Som at hun er nøkkelen til krigen som vil komme. Likevel klarer hun å mobilisere styrke når sammenstøtet mellom det gode og det onde finner sted. Og selv om hun i utgangspunktet kun har seg selv å stole på, oppdager hun at det er noen som vil henne vel. Likevel slutter ikke historien med kampen, det er fremdeles mye som står på spill. Og det viser seg at sannheten er ganske annerledes enn de alle hadde trodd. Og ikke minst jeg som leser. Det er virkelig litt av et høydepunkt, et overraskende et! Etter min mening en kreativ, engasjerende bok nummer to, med en handling som driver fremover i et forrykende tempo. Like imponerende som første bok, og jeg ser frem til å lese siste boken i denne trilogien!

Kan du huske min mister? 

Han gjør det fremdeles vanskelig å jobbe foran pc-en, 

og ble gladelig med da jeg skulle skrive dette :)

Råta av Siri Pettersen
Gyldendal Norsk Forlag, 2014
Norsk, bokmål
504 sider
Innbundet, kjøpt

The Graveyard Book ~ Neil Gaiman

Det har vært så som så med lesing i det siste, men nå er jeg ferdig med The Graveyard Book av Neil Gaiman, en bok jeg har lest sammen med Rufsetufsa. Boken kom ut første gang i 2008 (på norsk i 2010) og er Gaimans mestselgende barnebok som også er tildelt flere priser.

Jeg likte The Ocean At The End of The Lane, men synes The Graveyard Book er hakket bedre, noe som kan komme av at førstnevnte ble lansert for voksne mens jeg synes det er lite som skiller de to bøkene sådan. Den kunne like gjerne vært en barnebok og jeg kunne ønske jeg hadde oppdaget Gaiman da ungene mine var yngre. Uansett, jeg har kost meg med The Graveyard Book, som handler om Nobody (Bod) Owens, en gutt som vokser opp på en kirkegård etter at familien hans blir myrdet av en mann ved navn Jack. Gutten på atten måneder våknet den natten av lyder, klatret ut av sengen og stabbet ut av huset og videre opp bakken til kirkegården. Ekteparet Owens (gift i 250 år) finner ham og blir straks henrykte, de har nemlig aldri hatt barn. Guttens familie viser seg, og moren ber Owens innstendig om å beskytte ham fra mannen kalt Jack, som fremdeles er etter ham. På kirkegården møter han derimot motstand og må dra med uforrettet sak. Den lille gutten får bo hos ekteparet på kirkegården, de kaller ham Nobody Owens (forkortet til Bod) ettersom han ligner på "nobody but himself". En av beboerne, Silas, går med på å være hans verge og han får the Freedom of the Graveyard som betyr at han kan gjøre mye av det de døde kan, blant annet å se i mørket, gjøre seg usynlig og gå steder levende ikke kan. Silas er hverken død eller levende og kan forlate kirkegården for å skaffe mat til Bod. Han lærer også Bod blant annet å lese, men flere spøkelsene har andre kunnskaper de lærer bort til gutten. For eksempel overtar Miss Lupescu når Silas er borte og hun har viktig lærdom til Bod. Det skal komme godt med!

Hvert kapittel er viet hendelser i Bods liv etterhvert som han vokser opp, det er både farlig og utviklende, og ikke helt enkelt å balansere på grensen mellom de dødes og de levendes verden. Mannen kalt Jack er fremdeles på jakt etter ham for å avslutte det han startet. Det viser seg at Bod er den som kan forandre alt, han er midtpunktet for kampen mellom det gode og det onde som blant annet Silas og Miss Lupescu har kjempen i årtusener.

Fantasy er en sjanger jeg har likt siden jeg selv kunne gå på biblioteket og låne bøker, det var da jeg oppdaget de spennende bøkene. The Graveyard Book er ingen kosebok for små barn. Her er drap, skremmende vesener, død og ondskap. Men Bods utvikling mot ungdom byr også på visdom og vennskap. Det er uendelig fint, og samtidig litt trist. Bod kan ikke bli værende på kirkegården, hos sin familie som har tatt seg av ham fra han var bitteliten. Han må gå sine egne veier, sette spor etter seg i den levende verden. Han har steder å besøke, ting å gjøre: “Face your life, its pain, its pleasure, leave no path untaken.” (s. 288).

The Graveyard Book kan jeg varmt anbefale, og har du barn vil dette være boken å finne frem sammen hvis de for eksempel liker Harry Potter. Eller kanskje de ennå ikke har oppdaget fascinasjonen som ligger i fantasiunivers som det Gaiman her tryller frem? Da har mange noe virkelig spennende i vente.

You're always you, and that don't change, and you're always changing, and there's nothing you can do about it.

s. 280

Edit: Rufsetufsa har skrevet begeistret om boken (her) og gitt den terningkast 6 :)

The Graveyard Book av Neil Gaiman (2008)
Illustratør: Chris Riddell
Bloomsbury Publishing, 2009 - min utgave, 2001
Engelsk
289 sider
Pocket, kjøpt

Mockingjay ~ Suzanne Collins

Mockingjay er tredje og siste bok i trilogien The Hunger Games av Suzanne Collins som jeg nå endelig har lest, tradisjonen tro har jeg lest en bok hver sommer de siste tre årene og ettersom planen har vært å lese bøkene før filmene fant jeg frem Mockingjay fra min datters bokhylle. Den første boken er best, den andre nestbest og den siste, vel jeg skummet gjennom den rett og slett. Det er jo absolutt en spennende historie, og filmene har vært gode, men det er likevel noe som gjør at jeg ikke helt orket å nilese denne boken. I ettertid tenker jeg det kan komme av Atwood (ah, Atwood - en trilogi fra henne kan aldri skummes!), eller også muligens at jeg hadde for mange bøker å lese før skolestart. Jeg holder en diger knapp på det første, og jeg skal forsøke å forklare.

Bøkene jeg holder på med, bortsett fra Mockingjay
 - den ble jeg ferdig med for noen dager siden. 

Jeg mener fremdeles at trilogien fungerer godt for å fremstille eventuelle følger av vår levemåte, spesielt volden og reality-showenens funksjon. Men der jeg i første boken opplevde å "glemme tid og sted for denne fascinerende og samtidig dystre verden hvor kampen mellom det gode og det onde er i fokus", ble Mockingjay litt av en tidtrøyte. Og dosen med romantikk, vel den er temmelig fraværende, noe som er forståelig og som jeg skal komme tilbake til. Jeg kan rett og slett karakterisere det som tvangslesing, og det er sjeldent en god idé.

Etter at Katniss Everdeen ble berget av rebellene og våkner opp i Distirict 13, er hun tilbake i District 12, hvor hun vokste opp. Byen er ødelagt og huset hvor hun og søsteren Prim vokste opp er en askehaug. Collins skriver på samme måte som i de andre bøkene, og godt er det - en forventer at det går i samme fortellerstil - en fortellerstemme som beskriver nøkternt det som skjer. Ingenting overlates til  fantasien. Alt blir fortalt etterhvert som handlingen skrider fremover, men med tilbakeblikk fra Katniss sitt tidligere liv. Dette gjør historien mer forståelig, at hun vegrer seg mot å være rebellenes symbol, at hun vegrer seg mot å bli for intim både når det gjelder kjærlighet og ellers i det sosiale samfunnet. Hennes tanker utgjør denne boken og hun slites fremdeles mellom Peeta og Gale, men hennes hovedbekymring er hva som vil skje med de hun er glad i. Hun tenker på at alt er hennes skyld, alle de døde og at alt hun har forårsaket.

The girl who was on fire 

I District 13 befinner alt seg under jordens overflate, det er slik de har klart å overleve og ha både et forsvar og et samfunn unndratt fra the Capitol. Peeta er tatt til fange av president Snow og kommunikasjon skjer via tv-skjermen. På et tidspunkt vises clip hvor Peeta forteller fra arenaen, og han sier at det å drepe koster "everything you are." Ingen har noen gang snakket om hvordan det var å være i arenaen, og dette blir Katniss sin bane. Hun kan ikke være symbolet for rebellene uten å drepe, men kan likevel ikke forsone seg med at så må gjøres.

Nå høres jeg veldig negativ ut, men boken er ikke så ille som det høres ut og jeg vil anbefale å lese den hvis du liker filmene, eller sjangeren for den saks skyld. Det er bare meg som sammenligner med Atwood og da falt Mockingjay mange hakk under. Det positive er at historien tok en overraskende vending og det jeg liker spesielt godt er at ikke alt ender i lutter glede og med en strålende lys fremtid. Katniss modnes på mange måter og det at hun tæres av død og elendighet, og særlig av spillets kyniske regler, synes jeg viser en driv i boken. For det er et spill. Fremdeles. Hun går med på å være the Mockingjay, rebellenes symbol, men erfarer at begge sider gjør akkurat det samme, bruker like metoder og taktikk i krigen. The games are still on. 

Det handler om frihet. I District 13 opplever hun om mulig enda strengere kontroll enn i the Capitol. Så hva er frihet? Å kunne gjøre det man har lyst til, men innenfor etiske begrensninger. Det er dette som gnager hos Katniss. Oppdagelsen av at det ene samfunnet er lik det andre gjør henne frustrert, forståelig nok. Her i Norge har vi stor frihet til å være den man vil, til å velge side, religion, politiske partier, hva man vil spise, hvem man vil ha sex med, hvilken utdannelse man ønsker. I andre land er slikt strengt kontrollert. Jeg tenker at friheten ligger i dette. At man kan velge. 

Uten å spoile mer av denne siste boken som jeg er glad for å ha lest ettersom de foregående bøkene var hendelsesrike og dramatiske, vil jeg advare mot sterke bilder:

Dette er nok bare en pus som liker å kose seg i varmen, men jeg mistenker en av de andre pelsdottene for å likvidere en fugl - og hvem vet hva de driver med når de ikke er kosete puser, for en av disse sommerdagene møtte det meg et skrekkelig syn på kjøkkengulvet:

Sånn er det der ute, en hard verden og man kan alltids tenke om et samfunn er bra eller ikke - hvis man hadde anarki ville det muligens endt slik for alle og enhver. Hvem vet.

The Hunger Games trilogy

• The Hunger Games (2008)
• Catching Fire (2009)
• Mockingjay (2010)

Mockingjay av Suzanne Collins
Scholastic, 2010
453 sider
Engelsk
Pocket, kjøpt

Alice's Adventures in Wonderland ~ Lewis Carroll

Alice in Wonderland lastet jeg ned gratis på min Kindle-applikasjon på mobilen, og leste den i bilen til og fra trening over en lengre periode. Lengre fordi det var lite trening i desember, men nå som det igjen er tre dager uken ble jeg fort ferdig.

Det er fire grunner til at jeg fant frem til akkurat denne boken. For det første leste jeg ett eller annet sted at boken handler om seksuell oppvåkning eller seksuell undertrykkelse, og ble nysgjerrig på denne barndommens historie på samme måte som med eventyr som Rødhette og ulven. Alice's Adventures in Wonderland ble forbudt på en skole i USA fordi den hadde "expletives, references to masturbation and sexual fantasies, and derogatory characterizations of teachers and of religious ceremonies". Dessuten synes jeg filmen med Johnny Depp ikke holdt seg helt til originalhistorien, og så er det den fantastiske pop-up boken som Karin viste frem i oktober. I forrige semester kom jeg over en henvisning i boken Det matematiske barnet. Et kapittel som heter Fugler har vinger fordi det finnes katter: undring og ordning, argumentasjon og lekende tenkning i matematikken sier som så at "historien om Alice er full av lek med ord og begreper og logiske slutninger" og spør om det kanskje har sammenheng med at forfatteren var matematiker. Videre om implikasjon og kontrapositive utsagn at Lewis Carroll snur om på utsagnene og diskuterer om de fremdeles uttrykker det samme: "Og du kunne like gjerne si at jeg puster når jeg sover, er det samme som jeg sover når jeg puster!"

Her er altså mye skjult matematikk - bare se på denne siden! Uansett - som nonsenslitteratur er teksten bygget på absurde ordsammensetninger og forestillinger, men det er ikke fullstendig meningsløst. Nonsensfortellinger er en teksttype innen fantastisk litteratur for barn, skjønt jeg synes historien er artig selv om jeg er voksen. Kanskje fordi det er tull og tøys som får frem en logikk som ikke er styrt av fornuften vi kjenner, og at jeg ser andre elementer nå enn da jeg leste boken som barn.

"I'm very much afraid I didn't mean anything but nonsense. Still, you know, words mean much more than we mean to express when we use them; so a whole book ought to mean a great deal more than the writer meant. So, whatever good meanings are in the book, I'm very glad to accept as the meaning of the book."

- Lewis Carroll

De fleste kjenner historien om Alice som sitter ute sammen med storesøsteren og leser, og plutselig oppdager en kanin med lommeur som snakker med seg selv. Hun følger etter kaninen ned kaninhullet og etter å ha falt nedover lenge og vel havner hun i en hall med mange dører. På et bord ligger en nøkkel til en liten dør hvor hun ser en praktfull hage. Alice er for stor for døren, men finner en flaske med en beskjed festet til: "Drink me" som gjør at hun krymper. En kake hvor det står "Eat me" gjør at hun vokser seg mye større enn hun i virkeligheten er. Alice prøver begge og klarer til slutt å komme seg gjennom døren, inngangen til en helt annen verden hvor alt er snudd på hodet.

Nei, jeg synes ikke det handler om seksuell oppvåkning eller undertrykt begjær. Antydningen er snarere et resultat av freudiansk tolkning, som så alt fra et seksuelt perspektiv. Kall det matematikk, filosofi, undring eller logikk - det er spennende altså! Dessuten handler historien om identitet, og om forholdet mellom drøm, fantasi og virkelighet. Med tanke på den viktorianske tiden er det befriende når Alice gjør opprør mot en undertrykkende og autoritær oppdragelse.

Alice's Adventures in Wonderland kom ut i 1865. Forfatteren het egentlig Charles Lutwidge Dodgson og underviste i matematikk ved universitetet i Oxford. Han skrev matematiske avhandlinger under sitt egentlige navn, men er best kjent for boken om Alice og fortsettelsen Through the Looking-Glass (1872). Artig å lese at skriftene hans har gitt inspirasjon til filosofer som har brukt de humoristiske logisk-filosofiske paradoksene og semantiske finurlighetene i sine eksempelsamlinger.

Odinsbarn ~ Siri Pettersen

Da klarte jeg akkurat å lese ferdig enda en 2013-utgivelse på tampen av året og har enda en bok å nominere. Dette var spenning på høyt nivå, og så er den skrevet av en norsk forfatter! Siri Pettersen har skapt en fantasyroman som inneholder mange av de karakteristiske trekkene ved fantasy-fortellingen, og temaet er kampen mellom det onde og det gode. På en original måte ved at skillet ikke er like tydelig som i andre bøker jeg har lest i sjangeren.

Tenk deg å mangle noe alle andre har.

Noe som beviser at du hører til i denne verden.

Noe så viktig at uten det, er du ingenting. 

En pest. En myte. Et menneske.

Odinsbarn er første boken i en trilogi kalt Ravneringene og handler om Hirka, en femtenårig jente som ble funnet i snøen bare noen dager gammel. Mannen som fant henne oppdrar henne som sitt eget barn. Dette får hun ikke vite før senere. I mellomtiden holder faren henne borte fra omverden og forteller henne at folk betyr fare. Hirka er annerledes enn andre i det at hun ikke har hale, noe faren forklarer ved at den ble tatt av ulv da hun var liten. "Halelaus" er et tilnavn mange bruker om henne. Allerede på første side er det dramatikk og farer som truer.

Imponerende fantasy!

Siri Pettersen har selv sagt at universet i Ravneringene er et nordisk-norrønt naturmiljø, men med asiatiske innslag. Handlingen er lagt til Ymslanda, et oppdiktet rike bestående av elleve land. Det pågår en konflikt mellom nord og sør, to vidt forskjellige samfunn. Samtidig finnes det en parallell verden, en verden hvor odinsbarn eksisterer. Når Hirka får vite sannheten om hvor hun er fra, at hun er et et menneske fra den andre verdenen forstår hun hvorfor hun aldri helt har følt at hun hører hjemme der. Det er dessuten andre skapninger som også er kommet gjennom fra den andre siden... 

Konflikten mellom nord og sør tilspisser seg og sammen med Rime, arving til en mektig posisjon i samfunnet, blir Hirka etter hvert klar over hvordan ting henger sammen. Er alt folk tror på basert på en løgn? Begge lærer mye om seg selv, som å stole på at valgene de tar er det riktige å gjøre. Historien viser hvor viktig det er å ha mot til ta beslutninger selv om det betyr å rokke ved gamle sannheter. Å bryte med det bestående og yte motstand mot et samfunn som er enerådende og suveren på bekostning av folket. Som med politisk maktspill manipulerer folk til å tro på beskyttelse som egentlig ikke finnes. Boken viser også hvordan en opprinnelig idé om en fri og trygg verden kan bli utvannet og vrengt på, og det å stille spørsmål ved tingenes tilstand kan drive en på flukt. Utstøtt og jaget. Boken handler også om kjærlighet og tilhørighet, og å finne sin egen identitet. Hirka må stå på egne ben, men hun er ikke alene og sammen med andre kan mye utrettes.

Selv om Odinsbarn har mange av de karakteristiske trekkene for sjangeren, er også noe av det originale ved boken at Pettersen har brutt med flere av dem. I et intervju sier hun at dette blant annet er at hovedpersonen er en jente, og at hun ikke har spesielle krefter eller er utvalgt til noe - det var langt mer interessant å skrive om det å mangle noe. Utrolig spennende! Spesielt det at Hirka ikke har noen form for fantastiske krefter, noe som også viser at hun er annerledes. Historien tar også opp tema som fremmedfrykt, blind tro og det å kunne lede.

Språket er godt og personene driver handlingen fremover. Jeg liker som nevnt før at ikke alt blir fortalt og forklart, men at jeg som leser må tenke og finne ut av ting selv. Når noe forklares er det ved hjelp av handlinger eller tanker hos personene. Jeg gleder meg til neste bok som skal ha mange overraskelser!

Siri Pettersen (f. 1971) er tegneserieskaper og forfatter, mest kjent for serien Anti-Klimaks og nå romanen Odinsbarn. Hun tegner seriene sine digitalt, og har selv laget omslaget til debutboken.

Odinsbarn av Siri Pettersen
Gyldendal Norsk Forlag, 2013
Norsk, bokmål
620 sider
Innbundet, kjøpt

Catching Fire ~ Suzanne Collins

Catching Fire er andre bok i trilogien The Hunger Games, skrevet av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins (f. 1962). Den første boken leste jeg i fjor sommer, og syntes det var en spennende historie. Filmen var også bra, og jeg hadde bestemt meg for å lese Catching Fire før filmatiseringen kommer i november - so here it comes!

Collins har tidligere skrevet barne-tv programmer og ble etterhvert inspirert til å skrive barnebøker, blant annet The Underland Chronicle, før hun skrev trilogien The Hunger Games.

Samfunnskritisk dystopi

Etter seieren i the 74th Hunger Games har Katniss Everdeen nå flyttet inn et stort hus i the Victor's Village, sammen med moren og søsteren. I denne gaten står de fleste husene tomme og lenge kun bebodd av Haymitch som er tidligere vinner, og ganske annerledes enn det gamle hjemmet. Boken starter med dagen for en rundreise Katniss og Peeta Mellark må være med på som vinnere, the Victor Tour - "the Capitol's way of keeping the horror fresh and immediate". Ingen skal få glemme hvem som har makten! Romansen mellom Katniss og Peeta var en strategi for å overleve i arenaen, men før turen får Katniss et overraskende besøk av selveste presidenten i Pandem - en nasjon som er oppstått etter ødeleggelsen av Nord-Amerika. Han er lite fornøyd med det at kjærlighetsforholdet mellom henne og Peeta fremstår så utydelig, og pålegger henne å vise at kjærligheten er ekte. Hvis ikke får det følger. For de hun er glad i.

Katniss vil helst glemme hele Hunger Games, men det er umulig. Både fordi det hun har opplevd påvirker henne og det at den rike hovedstaden Capitol fokuserer på det slik at det blir umulig å glemme. Hun kunne likevel ønske hun fremdeles bodde i sitt gamle hjem, som for henne er "my real home" - litt artig med katten som også liker det gamle hjemmet best!

Som jeg skrev i omtalen av den første boken er fortellerstemmen nøktern i beskrivelsene, og det er ingenting som overlates til fantasien. Alt blir nevnt etterhvert som hendelsene skjer. Det brutale i dette post-apokalyptiske samfunnet blir omtalt som normalt, men i mindre grad enn i første bok. Det vil si; Katniss har modnet og ser tingene i større sammenheng, og gjennom hele boken er det større fokus på opprøret som ulmer blant folk.

I det totalitære samfunnet i Pandem blir all informasjon sensurert, folk blir straffet for den minste overtredelse av de strenge lovene og det som Katniss oppdaget om at alt ikke er som det skal være i Capitol får hun til gangs erfare i bok nummer to. Distriktene blir utnyttet på ulike måter for å sikre velstanden i hovedstaden. Alt reguleres, både offentlig og privat, og vanlige borgere har ingen innflytelse, men forsøker å overleve så godt de kan til tross for harde forhold. Historien viser hvordan et samfunn kan bli når det er enorme forskjeller mellom fattig og rik.

På grunn av det gryende opprøret mot Capitol, blir Katniss og Peeta nok en gang nødt til å delta i the Hunger Games, en spesialutgave kalt the Quarter Quell. Presidenten sier til Katniss at hvis en jente fra District Twelve kan utfordre the Capitol "and walk awy unharmed, what is to stop them form doing the same?". Men Katniss og Peeta har et anstrengt forhold. De er ikke kjærester, og Katniss har sitt med Gale, sin beste venn som hun jakter med utenfor distriktet. Fra forrige bok husker jeg at hun ikke har lyst til å gifte seg på grunn av frykt for fremtiden, spesielt for eventuelle barn.

[...] there's only one future, if I want to keep those I love alive and stay alive mysefl. I'll have to marry Peeta.

s. 54

Uten å være klar over det, egger Katniss til opprør. Collins ville med denne serien vise ungdom krigens realiteter, og ved å skrive en fantastisk fortelling blir det lettere å godta samfunnskritikken. Det handler om krig, ikke ungdomstid. Det utvalgte barnet er mye brukt i fantasy-sjangeren, og det viser seg mot slutten av boken at Katniss er symbolet for opprøret. Hun er the mockingjay, en sangfugl det aldri var ment skulle eksistere, et symbol på kamp; dens vilje til å overleve. Til tross for beskjeden fra presidenten om å roe situasjonen, gjør hun stikk motsatt. Mye fordi Gale bestemmer seg for å slutte seg til opprøret, men også fordi det har vært i tankene hennes hele tiden.

I arenaen blir det som sist et spørsmål om å overleve, men følelsene mellom Katniss og Peeta ligger hele tiden under som et tema ingen av dem vil gå nærmere inn på. Inne i arenaen blir tankegangen hos deltakerne ganske forskrudd, og denne gangen finnes det ikke beskyttelse i skogen. Det er ikke ende på hvilke redsler de møter i arenaen!  Og når Katniss er skråsikker på å møte døden gir hun seg selv lov til å kjenne på følelsene hun har for Peeta, og hun innser hvem den egentlige fienden er.

Spennende lesing, og en stor pageturner! Collins fikk ideen til serien da hun zappet mellom tv-programmer og ble forskrekket over å se reality og krig om hverandre, og hun ønsket å advare mot en virkelighet der det blir underholdning å drepe. Dystopien fungerer godt for å fremstille eventuelle følger av vår levemåte, spesielt volden og reality-showenens funksjon.

The Hunger Games trilogy

• The Hunger Games (2008)
• Catching Fire (2009)
• Mockingjay (2010)

Catching Fire av Suzanne Collins
Scholastic, 2011
Først utgitt, 2009
472 sider
Engelsk
Kjøpt

En smakebit på søndag [catching fire]

Catching Fire har jeg hatt på leselisten en stund, og startet på den i forgårs. Det som er fint med pauser er alt jeg får lest som ikke er pensum, og i dag skinner solen - det er nesten ikke til å tro! Kanskje det til og med går an å sitte utenfor og lese. Boken er andre bok i The Hunger Games, og utdraget er fra et besøk Katniss blir beæret med - selveste presidenten: 

"This, of course, you don't know. You have no access to information about the mood in other districts. In several of them, however, people viewed your little trick with the berries as an act of defiance, not an act of love. And if a girl from District Twelve of all places can defy the Capitol and walk away unharmed, what is to stop them from doing the same?" he says, "What is to prevent, say, an uprising?"

s. 25

Boken på vent [catching fire]

Helt siden jeg leste The Hunger Games har jeg hatt lyst til å få med meg fortsettelsen, og i alle fall bok nummer to før filmen kommer i november. Da har jeg heldigvis litt tid på meg. Lysten til å lese den eskalerte da jeg gjennomgikk første bok om igjen, og ettersom alle de tre bøkene pryder sekstenåringens bokhylle har jeg funnet frem Catching Fire. Et steg i riktig leseretning. Nå skal jeg lese ferdig Northanger Abbey og Jane Eyre før jeg starter på noen ny bok. Det er i alle fall planen.

Katniss Everdeen survived the Hunger Games.
Now the Capitol wants revenge. 

Against all odds, Katniss Everdeen and Peeta Mellark are still alive. Katniss should be relieved, but now there are whispers of a rebellion against the Capitol - a rebellion that Katniss and Peeta may have helped create.

As the nation watches Katniss and Peeta, the stakes are higher than ever. One false move and the consequences will be unimaginable. 

The Hunger Games ~ Suzanne Collins

The Hunger Games er første bok i en trilogi skrevet av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins.

Først utgitt: 2008
Utgitt, denne utgave: 2011, Scholastic (pocketutgave)
Sider: 454
Språk: Engelsk
Sjanger: Sci-Fi/dystopisk
Alder: Ungdom/YA
Kilde: Kjøpt

In a dark vision of the near future, twelve boys and twelve girls are forced to appear in a live TV show called the Hunger Games. 
There is only one rule: kill or be killed.

When sixteen-year-old Katniss Everdeen steps forward to take her sister's place in the games, she sees it as a death sentence. But Katniss has been close to death before. For her, survival is second nature.

I ruinene av det som en gang var Nord Amerika ligger nasjonen Panem, og den rike hovedstaden Capitol som er omkranset av tolv distrikter. En gang inntraff et opprør som resulterte i at det trettende distriktet ble ødelagt og realityprogrammet "The Hunger Games" (Dødslekene) blir siden avholdt som straff og fremtidig preventivt middel for ytterligere opprør.

Boken handler om 16-åringen Katniss Everdeen som bor i Distrikt 12, det fattigste av distriktene. Hun melder seg frivillig til de 74. dødslekende i stedet for lillesøsteren Primrose. Den andre deltakeren fra samme distrikt er Peeta Mellark, som sammen med Katniss vender hjem som vinnere etter å ha narret spillederne. For å dekke over at de lurte Capitol, later Katniss som om hennes handlinger var av kjærlighet til Peeta.

Winning will make you famous.
Losing means certain death.

Boken begynte jeg å lese da vi ventet på flyet hjem fra Gran Canaria tidligere i sommer, og jeg likte umiddelbart det jeg leste. Språket er ukomplisert og lettfattelig, jeg trengte ikke slå opp ett eneste ord (til forskjell fra The Moonstone) og her er ingen litterære krumspring. Og det er helt greit. Historien er uansett bra skrevet og det er noe med måten den er bygget opp på som fikk meg til å glemme tid og sted for denne fascinerende og samtidig dystre verden hvor kampen mellom det gode og det onde er i fokus. Oppi det vanskelige får leseren også en dose romantikk. Det er også helt greit.

Jeg fikk ikke overveldende følelse av boken var skrevet spesielt til ungdom, så det er godt å vite at det tilbys godt litteratur for ungdom og ikke bare bøker som er for...enkle. 

Fortellerstemmen er nøktern angående lekene som omtales som helt normalt. Brutale og bestialske, men helt normalt i dette totalitære samfunnet hvor informasjon blir sensurert. Katniss oppdager etterhvert at alt ikke er som det skal være i Capitol.

Utrolig spennende historie som jeg hadde vanskeligheter med å legge fra meg!

Søndag kveld så hele familien filmen, som også var bra, men det er jo noe med det når en leser boken først. For eksempel var jeg noe forutinntatt av at min datter allerede hadde sett filmen og syntes han som spilte Peeta slett ikke passet til rollen. Han ikke var den kjekkasen fra boken. Mente hun.

Brutaliteten i boken er helt bevisst fra forfatterens side: Suzanne Collins har uttalt at hun ikke skriver om ungdomstid, men om krig. For ungdom. Hun skal ha fått ideen etter å sett på tv, både realityprogrammer og om krigstilstandene rundt om i verden, og ville vise ungdom krigens realiteter. 

En smakebit fra s. 172

The Hunger Games trilogy

• The Hunger Games (2008)
• Catching Fire (2009)
• Mockingjay (2010)

Tenk deg en blodtørstig variant av Robinson-ekspedisjonen. En moderne gladiatorkamp i en høyteknologisk tidsalder. Dystopisk science fiction med samtidskritikk i framtidsklær. Og en gripende kjærlighetshistorie. Da har du Dødslekene.

(Gyldendal)

En smakebit på søndag [the hunger games]

Jeg holder på med The Hunger Games av Suzanne Collins, en amerikansk bestselger for ungdom. Egentlig skulle jeg begynne med en annen bok, men min datter fikk trilogien til sin 16-års dag i forrige måned og på flyplassen hjem fra ferien startet jeg på den første. Og ble sittende med nesen langt ned i den hele veien hjem fra Gran Canaria. Utrolig spennende! Nå holder jeg på med slutten og har knapt hundre sider igjen.

Smakebiten er kort, men det som Peeta sier før lekene starter kommer tilbake til Katniss senere når de er i arenaen, og hun for første gang forstår hva han mente med utsagnet:

"Only I keep wishing I could think of a way to...to show the Capitol they don't own me. That I'm more than just a piece in their Games"

s. 172