Det er rart med det, hvor mye en glemmer i løpet av årene. I går leste jeg for eksempel om syntaktisk utvikling og måtte slå opp ord som setningsledd og ordklasse. Disse hadde jeg en idé om, men verre ble det med ord som hypotaktisk og parataktisk uttrykksmåte.
Jeg har fått meg noen aha-opplevelser gjennom lesingen og det er årsaken til at jeg slår opp disse ordene som egentlig skulle stått klart for meg. For eksempel at barn ikke oppdager funksjonsordet og før rundt 3-årsalderen. Eller at det er to setningkonstruksjoner 6-åringer har vansker med; passivsetninger og manglende samsvar mellom den rekkefølgen handlingene nevnes i og den rekkefølgen de skal utføres i.
Først tenkte jeg herregud! Hva skal vi med dette da? Men den grammatiske beskrivelsen er nyttig når barns språklige vansker skal snakkes om for å finne frem til mulige stimulerings- og hjelpetiltak, men også for å observere og glede oss over barnas nye språklige erobringer (Høigård 2012:109).
Så nå skal jeg lese videre. Om semantisk utvikling :)
Så flink du er! Selv må jeg slå opp ord hele tiden. Både på norsk og engelsk. Sånn er det!
SvarSlettDet blir en del ord å slå opp, ja! Spesielt nå som jeg leser The Forsyte Saga...skal ta et bilde av hvordan første siden i boken ser ut.
SlettJa, gjør det. Gleder meg til å se!
Slett