En smakebit på søndag [suspicion]

We can't save the world as individuals, that would be a task as hopeless as that of poor Sysyphus; it is not up to us, nor is it up to any man of power, or any nation, or the devil himself, who is surely more powerful than anyone; it is in the hand of God, who makes his decisions alone. We can only help in particular cases, we cannot affect the whole. Those are the limits of the poor Jew Gulliver, those are the limits of all human beings. Therefore, we should not try to save the world, but we must endure it.

s. 209

Jeg leste ut The Inspector Bärlach Mysteries i morges. De to historiene, The Judge and His Hangman og Suspicion, er ganske korte. For å være ærlig startet jeg på boken med stor skepsis. For det første er forsiden langt fra slik at jeg ville sett på den to ganger hvis jeg hadde kommet over boken i en bokhandel. Og da jeg leste hva boken handlet om virket det ikke tiltalende i det hele tatt. Ble jeg overrasket? Ja! Omtale kommer i slutten av måneden :)

Fra ukens leseøkt. 

Jeg var på høgskolen, men var altså mer inspirert til å lese om inspektør Bärlach. 

My lucky day

Jeg vant Mariannes påske-giveaway, og pakken kom i dag! Hun hadde fått et eksemplar av Rikard Spets' action/thriller Allahs tårer som hun ønsket å gi bort. "Rikard Spets sikter høyt - og treffer", sier Tom Egeland om debutboken. Jeg tar meg den friheten, Marianne, å poste kortversjonen av omtalen din:

"Allah's Tårer er en thriller som utspiller seg i Afghanistan, og ikke uventet handler den om kampen mot terror. al Qaida planlegger en storstilt terrorhandling som vil utslette hele USA og Europa med, og muldvarper er allerede plassert i større, ledende selskap i verden som jobber innenfor teknologi for å skaffe til veie våpnene som al Qaida planlegger å bruke. En gruppe spesialsoldater, ledet av den norske marinejegeren Angus Storm, blir håndplukket for å avverge terrorhandlinger over hele verden. Gruppen, som får kallenavnet Herkules, får ansvaret for å eliminere trusselen - en trussel som vil rykke grunnlaget vekk for tre verdensreligioner og dermed endre den eksisterende maktbalansen i Midtøsten. Osama bin Laden er nemlig ikke død, og han skal stå i spissen for dette terrorangrepet som vil bli den største politiske krisen i moderne tid om det blir gjennomført."

Høres unektelig spennende ut, eller hva? Ikke nok med det, spenningen steg da jeg åpnet pakken og så en personlig hilsen fra forfatteren! Da Marianne skrev at boken skulle en svipptur innom forfatteren før den havnet i postkassen min, tenkte jeg ikke videre over det og overraskelsen var stor da jeg i ettermiddag bladde opp på den første siden og leste en hilsen jeg først trodde var fra Marianne, men raskt oppdaget var fra selve Rikard Spets. Jeg kjenner på meg at alle leselister må overstyres og at dette blir boken etter The Inspector Bärlach Mysteries - weee! Gleder meg!

Boktema [born in the usa]

Ukens tema er amerikanske forfattere, og jeg har lyst til å trekke frem John Steinbeck og Vredens druer som jeg leste i august 2012 i forbindelse med Lesesirkel 1001 bøker. Den ga så mye mersmak at jeg har notert meg flere av bøkene hans på leselisten.

Boken handler om en familie som blir tvunget av 1930-årenes tørke og økonomisk depresjon til å dra fra gården sin i Oklahoma og søke arbeid som fruktplukkere i California.

Det er fellesskapsfølelsen mellom romanskikkelsene jeg ble så fascinert av, den er så sterk! Steinbeck hadde et grunnleggende humanistisk syn på tilværelsen, noe som han baserte på erkjennelsen om at det er det menneskelige fellesskap som skaper samfunnsendringer. Dette sees tydelig i romanen ved skillet mellom "vi" og "jeg". Før Steinbeck begynte på romanen skrev han: "I want to put a tag of shame on the greedy bastards who are responsible for this [the Great Depressioon and its effects]."

Steinbeck debuterte med Cup of Gold (Månens gylne beger) i 1929, og hovedverket The Grapes of Wrath kom ut i 1939. Omtale av denne boken har jeg skrevet her :)

Undertrykkende feminisme?

I said my evening prayers

Jeg fortsetter med smålesingen av Jane Eyre, og befinner meg nå i kapittel 28. Snakk om bølgedaler! Mr Rochesters hemmelighet er blitt avslørt. Her kommer det sentrale gotiske element inn, for det er ingen spøkelser, men et høyst levende menneske: den gale kvinnen på loftet, og hun er gift med Mr Rochester.

Jeg kom over en artikkel på nrk.no om et aspekt ved 70-tallets feministiske litteraturkritikk, og feministiske forskere påpeker det undertrykkende i kvinners egne tekster. For eksempel i Jane Eyre, som forteller mye om kvinners liv på 1800-tallet.

Forskerne Sandra Gilbert og Susan Gubar skrev ga en ny tolkning i sin bok "The Madwoman in the Attic" (1979), hvor de vektlegger at boken også forteller en parallell historie. De skriver at det sinnet som Jane lærer seg å kontrollere overføres på en annen; den gale kvinnen på loftet. Dette er splittelsen i boken: dobbeltgjengermotivet kan leses som en undertekst hvor kvinnen tilpasser seg den mannlige normen ved å undertrykke og skjule de sidene ved seg selv som er "ukvinnelige". Disse sidene er jo der like fullt og kommer til uttrykk i en parallell, men nesten skjult historie. For Jane ender det lykkelig, men hun må altså først lære å mestre sinnet sitt.

Men akkurat nå finnes det ikke håp for Jane, hun vender seg til Gud og ber om at han forblir hos henne. Rochester forteller henne om sin fortid, men Jane innser at hun ikke kan leve med ham som hans elskerinne og pakker de få tingene hun har og drar fra Thornfield.

Hopeless of the future, I wished but this- that my Maker had that night thought good to require my soul of me while I slept; and that this weary frame, absolved by death from further conflict with fate, had now but to decay quietly, and mingle in peace with the soil of this wilderness.

s. 462

Markering av stemmeretten

I anledning stemmerettsjubileet feires det med mange arrangementer rundt om i landet, og Den Nationale Scene markerer med fire kvinnelige statuer i sterke farger. I Bergen finnes ellers kun to kvinnelige statuer (Amalie Skram og Madam Felle), mot 65 av menn. Teatersjef Agnete Haaland sier til bt at det sier mye om hvem som har fortalt historien, og hvilken historie de har valgt å fortelle, og etterlyser en fornying av bybildet.

Egentlig kunne damene stått der permanent, eller hva?

 

 

Er du en feminist?

Hvem, jeg? Nei, vettu ka! Jeg nekter å brenne bh-ene mine og jeg vil ha på meg sminke og jeg er opptatt av hva jeg har på meg - nei, den der holder ikke i våre dager. Vi har da likestilling, ikke sant, jeg har ikke tenkt å løpe rundt med røde strømper heller!

I år er det 100 år siden stemmerett for kvinner ble innført i Norge, og etter at kvinnedagen ble markert første gang i Norge i 1915 har mye positivt skjedd. Selv om vi har kommet langt, har vi fremdeles et stykke vei å gå. For eksempel er kjønnsforskjellene i arbeidslivet like tydelige som for 20 år siden, likelønn er ennå ikke oppnådd, og makten ligger stort sett hos menn.

I mange land risikerer kvinner livet for å kjempe for sine rettigheter. Heldigvis tvinger endringer seg frem, men ting tar tid. Derfor vi må passe på å ikke bli historieløse, men støtte den globale kampen for rettigheter. Og vi må ha våre formødre i tankene, hva de kjempet for oss.

Er du for kjønnsnøytrale rettigheter? Ja, da er du en feminist!

Gratulerer med dagen :)

En smakebit på søndag [the judge and his hangman]

Så jeg startet på The Judge and His Hangman denne uken, passer jo bra med krim nå som påsken nærmer seg. Boken er skrevet av Friedrich Dürrenmatt, og ble først publisert 1950. Min utgave er fra 2006 og inneholder også oppfølgeren Suspicion. Den kalles The Inspector Bärlach Mysteries, og sammen med The Pledge: Requiem for the Detective Novel, regnes disse historiene for å være klassisk kriminallitteratur der de forener eksistensiell filosofi og detektivfortelling.

"It is an alarming," Lutz began, "indeed an increasingly frightening thing to behold the degree to which criminology in this country is still in its infancy. God knows I'm used to inefficiency in our canton, but the procedure that is evidently considered the natural course to take in the case of a murdered police lieutenant casts such an appalling light on the professional competence of our village police that I am still horrified."

"Rest assured, Dr. Lutz," Barlach replied, "our village police are as fit for their job as the police in Chicago, and I'm certain we'll find out who killed Schmied."

"Do you have someone in mind as a suspect, Inspector Barlach?"

Barlach gazed at Lutz for a long time and finally said, "Yes, I have someone in mind, Doctor Lutz."

s. 8